Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:545 (2015-2016)
Innlevert: 08.02.2016
Sendt: 08.02.2016
Besvart: 15.02.2016 av utenriksminister Børge Brende

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Vil Norge betegne den islamske statens (IS) overgrep mot kristne, jesidier og andre religiøse og etniske minoriteter i Syria og Irak som et "folkemord" og be den internasjonale straffedomstolen i Haag etterforske dette, slik EU-parlamentet nylig gjorde?

Begrunnelse

I en resolusjon fremmet av den svenske Europaparlamentarikeren for Kristdemokraterna Lars Adaktusson, slår EU parlamentet fast at ekstremistgruppen IS har begått folkemord mot kristne, jesidier, turkmenere, sjiamuslimer, sunnimuslimer og andre muslimske minoritetsgrupper som ikke støtter IS tolkning av islam. Dette er første gang EU-parlamentet har betegnet en pågående situasjon som et folkemord. EU parlamentet ber i sin resolusjon verdenssamfunnet om umiddelbar handling for å få stanset massedrapet på religiøse og etniske minoriteter. Parlamentet ber også den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) om å etterforske overgrepene fra IS. Også den amerikanske presidentkandidaten og tidligere utenriksminister Hillary Clinton har stemplet overgrepene fra IS i Irak og Syria som folkemord.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: FNs uavhengige granskningskommisjon for Syria har konstatert at ISIL systematisk og gjennomgående har brutt sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett overfor sivile. I områder der bevegelsen har territoriell kontroll har de systematisk nektet befolkningen grunnleggende rettigheter og friheter. Videre har granskningen dokumentert at bevegelsen har begått drap, tortur, voldtekter, seksuelt slaveri, seksuell vold, tvungen forflytning og andre umenneskelige handlinger som ledd i utbredte og systematiske angrep mot sivilbefolkningen. Granskningen slår fast at disse angrepene utgjør forbrytelser mot menneskeheten.

I forbindelse med den væpnede konflikten er det i tillegg konstatert at ISIL har begått krigsforbrytelser, inkludert drap, tortur, gissel-taking, voldtekt og seksuell vold, rekruttering og bruk av barnesoldater, angrep mot beskyttede objekter og en rekke andre grove brudd på internasjonal humanitærrett. Dette utgjør noen av de aller groveste forbrytelser i den internasjonale forbrytelseskatalog.

Når det gjelder forbrytelsen folkemord, er dette et rettslig begrep som har en bestemt definisjon i folkeretten. Definisjonen er nedfelt i folkemordskonvensjonen, som FN vedtok i 1948, og i Roma-vedtektene av 1998. Konvensjonene stiller visse krav til hva som skal til for at noe skal kunne kalles et folkemord. For det første beskriver konvensjonen visse handlinger som må ha funnet sted, rettet mot en bestemt gruppe. I tillegg sier konvensjonen at de som har utført handlingene, må ha hatt til hensikt å "ødelegge" denne gruppen. Det er altså nødvendig å bevise en konkret hensikt, ikke bare handlingene. Det å konstatere en slik strafferettslig hensikt, forutsetter en bevismessig vurdering av den enkelte gjerningspersons forsett. Formelt sett er det domstolene som endelig kan fastslå folkemordhensikt, men det kan ikke være tvil om at handlingene ISIL har begått er rettet mot en bestemt gruppe og har de ytre kjennetegn av forbrytelseskategorien folkemord.

Hverken Syria eller Irak er parter til Den internasjonale straffedomstol (ICC). Dette innebærer at domstolen ikke har jurisdiksjon til å iverksette en etterforskning og straffeforfølgning, med mindre situasjonen henvises til ICC av Sikkerhetsrådet i tråd med Romavedtektenes artikkel 13 (b), eventuelt at en av de ansvarlige er statsborger i en statspart og pågripes der.

Dette er bakgrunnen for at Norge, sammen med mer enn 60 land fra alle regionale grupper, i mai 2014 stilte seg bak et krav til FNs sikkerhetsråd om å henvise situasjonen i Syria til ICC. Selv om til sammen 13 av rådets 15 medlemsland stilte seg bak dette kravet, falt resolusjonen ettersom Russland og Kina la ned veto. Til tross for det nedslående vetoet vil vi ikke gi opp kampen for at ofrene for den væpnede konflikten en dag skal få oppleve at de øverste ansvarlige for disse uhyrlige overgrepene blir stilt til ansvar. Vi støtter derfor flere internasjonale initiativer for å samle inn og systematisere dokumentasjon om overgrepene, slik at en fremtidig rettsprosess skal kunne ha nødvendig bevismateriale tilgjengelig for en straffeforfølgning.