Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:578 (2015-2016)
Innlevert: 10.02.2016
Sendt: 11.02.2016
Besvart: 23.02.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Vil statsråden sørge for å innhente et uavhengig kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for å utarbeide nye nasjonale retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i svangerskapet, og vil statsråden sørge for at alle kvinner i LAR får tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon i mellomtiden?

Begrunnelse

Hvert år fødes det mellom 40- 60 barn årlig som har sterke abstinenser som følge av at mor har vært under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i svangerskapet. Graviditet under LAR er uheldig, da det påfører barnet sterke smerter, abstinenser og mulige senskader. Et felles mål er derfor at færrest mulig av kvinner i LAR blir gravide.
Noen mener langtidsvirkende prevensjon bør være et krav for å få legemiddelassistert rehabilitering. Andre, som undertegnede, mener dette bør tilbys gratis ved oppstart av LAR, sammen med god veiledning.
Det er stor faglig skepsis til Helsedirektoratets råd om å opprettholde legemiddelassistert rehabilitering i svangerskapet, og det etterspørres nye nasjonale retningslinjer. Barneombudet, Barnelegeforeningen, Den Norsk Jordmorforening og andre mener at vi vet for mye om konsekvensene for barnet til å godta dagens praksis, og understreker at kunnskapsgrunnlaget lagt til grunn for retningslinjene er mangelfulle.
Dagens retningslinje er flere år gammel og det har kommet mye ny kunnskap som bør utgjøre grunnlaget for en ny praksis. Det var også flere negative høringsinnspill og dissens i prosjektgruppen som skrev retningslinjene. Undertegnede mener det på denne bakgrunn er stort behov for en uavhengig kunnskapsinnhenting når det gjelder konsekvenser for barns utvikling av å bli eksponert for eksempelvis metadon og buprenorfin i svangerskapet. Undertegnede mener at føre- var prinsippet og hensynet til barnet må veie tungt ved utforming av retningslinjene.
Det er forvirrende når Helsedirektoratet gir råd som mange fagfolk ikke kan stille seg bak og som de mener er utdaterte. Undertegnede mener at en uavhengig kunnskapsinnhenting haster, da det er økende dokumentasjon som understøtter at blant annet opiodeksponering kan gi organiske endringer i hjernen hos barnet, med ukjente negative langtidseffekter. I tillegg er det godt dokumentert at barnet utsettes for uakseptable lidelser. Undertegnede stiller seg undrende til at gratis langtidsvirkende prevensjon ikke allerede er et etablert tilbud til disse kvinnene. Det er grunn til å tro at de aller fleste kvinner vil velge langtidsvirkende prevensjon dersom de informeres godt om konsekvensene for barnet, og får et gratis tilbud.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsedirektoratet har et lovfestet ansvar for å utgi nasjonale retningslinjer. Retningslinjearbeid er tid- og ressurskrevende prosesser og det er derfor nødvendig med en tydelig prioritering med tanke på når det skal utarbeides nye retningslinjer og når eksisterende retningslinjer skal revideres. Ved å følge nasjonale retningslinjer vil fagpersonell lettere oppfylle lovverkets krav om forsvarlig helsehjelp.
Som representanten Kjenseth er også jeg opptatt av at vi må gjøre det vi kan for å forhindre at barn kan bli født med skader og/eller lidelser som følge av mor sin rusmiddelavhengighet eller legemiddelbruk under svangerskapet. Nasjonal faglig retningslinje for gravide i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med anbefalinger om oppfølging av familiene fra graviditeten oppdages frem til barnet når skolealder, ble utgitt av Helsedirektoratet i mai 2011.
Retningslinjen ble utarbeidet etter en omfattende prosess med en egen prosjektgruppe bestående av representanter fra sentrale fagmiljøer. Prosjektgruppen besto blant annet av jordmor, barnelege og 4 representanter for barnevernet på forskjellige nivåer. I tillegg var det en egen referansegruppe bestående av representanter fra en rekke faginstanser, pasientorganisasjoner og ulike behandlingsmiljøer mm. Prosjektgruppen hadde en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet både i problembeskrivelsen og med å vurdere aktuelle anbefalinger for kvinnen i svangerskapet og barnet og familien etter fødsel. Den aktuelle retningslinjen ble utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig kunnskap, som omfatter forskningskunnskap, klinisk erfaring og brukerkunnskap ved utgivelsestidspunktet for retningslinjen.
Jeg er også kjent med de innvendingene som representanten Kjenseth viser til. I noen tilfeller kan det være aktører eller fagmiljø som er uenig eller stiller seg kritisk til en eller flere av anbefalinger som er gitt i en retningslinje. Slik jeg oppfatter situasjonen i dette tilfellet, har det blitt en økende skepsis til Helsedirektoratets retningslinje. Flere hevder at det nå foreligger mer kunnskap og dokumentasjon på mulige skader på barn født av mødre i LAR.
Jeg er blitt orientert av Helsedirektoratet i sakens anledning. Det ble i 2014 født 33 barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering i Norge. Ut fra norsk forskning vet vi at ca. 60 % av disse nyfødte trenger nedtrapping med morfin etter fødselen. Helsedirektoratet opplyser at de gjentatte ganger etter at retningslinjen ble utgitt i 2011 har vurdert kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene om bruk av LAR-legemiddel i svangerskapet. På samme måte har Helsedirektoratet fulgt nøye med på kunnskapsgrunnlaget basert på norsk og internasjonal forskning når det gjelder eventuelle skadevirkninger for barnet, både på kort og lang sikt. Sist gang en slik grundig gjennomgang ble foretatt av Helsedirektoratet var høsten 2015.
Helsedirektoratet opplyser at de på bakgrunn av den aktuelle debatten i media og synspunkter som fremkom under høringen for opptrappingsplanen for rusfeltet, vil vurdere hvilke tiltak som er nødvendig å foreta for å forsikre at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig oppdatert. Helsedirektoratet har samtidig med dette fått i oppdrag å utarbeide en plan for utvikling og implementering av Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Dette arbeidet er startet blant annet med en egen bredt sammensatt arbeidsgruppe med fagfolk og brukere for rusfeltet. I arbeidsgruppen er det diskutert om det er hensiktsmessig å utarbeide et Pakkeforløp for gravide med rusrelatert problematikk. Dette vil innebære økt fokus også på gravide som bruker rusmidler i graviditeten, blant annet gravide som drikker alkohol. Dersom dette blir laget innebærer det også en monitorering av tiltak som settes i gang for den gravide. Et slikt pakkeforløp vil kunne sikre god ivaretakelse av den gravide og ikke minst barnet.
Helsedirektoratets mål er å ha en retningslinje som tar hensyn til hva som på kort og lang sikt er de kunnskapsbaserte og faglige forsvarlige anbefalingene for foster/barn og kvinne når det gjelder bruk av LAR-legemidler i svangerskapet.
Når det gjelder andre delen av representanten Kjenseth sitt spørsmål om å sørge for at alle kvinner i LAR får tilbud om gratis langtidsprevensjon, så er dette allerede en anbefaling som er del av den eksisterende retningslinjen fra Helsedirektoratet. Hvem som skal betale for denne prevensjonen er imidlertid uklart. Jeg vil derfor gi i oppdrag til Helsedirektoratet å foreta en vurdering av finansieringsansvaret for prevensjon til kvinner i LAR, der også langtidsvirkende prevensjon skal inngå i vurderingen. Formålet med en slik avklaring vil være at kvinnene skal få tilbud om gratis langtidsprevensjon ved oppstart av LAR og at det skal være klart hvem som dekker kostnadene for dette.