Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:584 (2015-2016)
Innlevert: 11.02.2016
Sendt: 11.02.2016
Besvart: 17.02.2016 av landbruks- og matminister Jon Georg Dale

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): I EØS-regelverket er narasin ikke regna som et antibiotikum.
Hvordan skal Norge gå fram i henhold til EØS-avtalen for å få vedtatt et forbud mot bruk av narasin som fôrtilsetningsstoff i husdyrproduksjon i Norge?

Begrunnelse

Narasin ble patentert som et antibiotikum i USA 3. august 1982. Patentet, US4342829, ble gitt til legemiddelfirmaet Eli Lily and Company. Den europeiske union (EU) innførte i 1998 et generelt forbud mot bruk av antibiotika i fôr til dyr. Produsenten av narasin omgikk da forbudet ved å søke om godkjenning for bruk av stoffet som et koksidistatikum, en av de andre effektene til stoffet. Narasin markedsføres under navnet Maxiban G160 i EU og USA. Narasin ble også godkjent brukt i Norge. Forbruket av antibiotikumet narasin var i 2014 om lag 12,4 tonn, noe som utgjør mer enn dobbelt av volumet av antibiotika som brukes i behandling av alle dyr i norsk husdyrproduksjon.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Ved inngåing av EØS-avtalen hadde Noreg færre stoff som det var lov å sette til fôr til dyr, enn det som var lov i EU. I samband med framforhandling av EØS-avtalen i 1994 fekk Noreg (EFTA-landa) difor eit unnatak frå EU sitt fôrvareregelverk for mellom anna antibiotika og koksidiostatika og for koppar som ytingsfremjande stoff. Bakgrunnen for unnataket var eit ønske om å kunne vidareføre ei streng regulering for desse stoffa.

Unntaket innebar at Noreg kunne behalde sitt nasjonale regelverk for bruk av desse stoffa i fôr.

Narasin som koksidiostatikum var lovleg til bruk i fôr i Noreg også før inngåing av EØS-avtalen.

Innehavaren av løyve til å marknadsføre narasin i EU har i medhald av regelverket sendt ny søknad med dokumentasjon til Kommisjonen for å fornye løyvet. Prosessen inneber mellom anna at EU sitt vitskapeleg organ EFSA skal gjere ein vitskapleg risikoanalyse. Resultata vil bli lagt fram i ein rapport som EFSA sender til Kommisjonen. Rapporten vil så bli drøfta i EU sin ekspertkomité (SCOPAFF) der medlemslanda er representerte. Rapporten må syne at stoffet er sikkert for dyr, menneske og miljøet for at nytt løyve skal bli gitt. Noreg har høve til å legge fram sitt syn i denne prosessen.

Dersom EU gir nytt løyve til vidare omsetnad (ny godkjenning), vil EØS-komiteen måtte ta stilling til om rettsakta skal bli tatt inn i EØS-avtalen og såleis bli gjort gjeldande for Noreg også. Vi er på noverande tidspunkt ikkje kjent med tidsperspektivet for denne prosessen.