Karin Andersen (SV): I statsrådens svar på mitt spørsmål av 2. februar om barns situasjon på asylmottakene, nevner ministeren både økt bevilling til mottakene og at rundskriv Krav til identifisering og oppfølging av beboere i asylmottak som kan være utsatt for menneskehandel og vold i nære relasjoner er oppdatert.
Kan statsråden redegjøre for hva som er gjort for å forsikre seg om at rundskrivet er nådd ut lest av de mottaksansatte, og har de økte bevillingene ført til flere ansatte på mottakene?
Begrunnelse
Det er en bekymring for om barn på asylmottak blir tilstrekkelig ivaretatt. Statsråden viser til at det stilles krav til bemanning omsorgsarbeid i asylmottakene. Men disse kravene er langt fra gode nok, og det er stor forskjell når det gjelder bemanning på mottakene og barnevernsinstitusjoner.
På mottak for enslige mindreårige kreves bare én ansatt med barnefaglig utdanning på høyskolenivå. Kravet i barnevernsinstitusjoner er at ca. halvparten av de ansatte skal ha barnevernfaglig/sosialfaglig utdanning. For omsorgssentrene er det videre definert hvilke utdanninger som kan inngå i andelen på 50 %. Rapporten Levekår for barn i asylsøkerfasen (2015) viser at 91 % av barna under 15 år som bor på omsorgssentre som barnevernet har ansvaret for oppgir at de føler seg trygge, kontra 50 % av barna over 15 år som bor på egne mottak/avdelinger hvor UDI har ansvaret. I følge rapporten er det rimelig å anta at grad av tilgjengelige voksne er en faktor som bidrar til følelse av trygghet blant de mindreårige. Rapporten anbefaler at barnevernet også får omsorgsansvaret for enslige mindreårige over 15 år.
Med mange nye mottak og ansettelser er det kritisk med tilstrekkelig opplæring. Det er ikke nok å lage rundskriv, dersom de ansatte ikke har blitt gitt opplæring slik at de har tilegnet seg kunnskaper om hvilke kriterier man bør være oppmerksom på, og hvilke tegn man bør se etter hos barnet for å kunne avdekke om hvorvidt barnet er utsatt for tvangsekteskap. Dette er også en utfordring når det gjelder menneskehandel.