Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:779 (2015-2016)
Innlevert: 18.03.2016
Sendt: 18.03.2016
Besvart: 01.04.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Vil det være mulig for en enkelt kommune å forhandle fram bedre betingelser enn det som ligger i opplegg fra Helsedirektoratet i forsøket med statlig finansiert eldreomsorg?

Begrunnelse

Gran kommune har søkt om å få delta i forsøket med statlig finansiert eldreomsorg. Etter møte med Helsedirektoratet og beregninger gjort av administrasjonen i kommunen fremkommer det at forsøket vil medføre en økonomisk belastning for kommunen.

Ved behandling av saken i kommunestyret ble det opplyst at en representant hadde vært i kontakt med statsråd Høie og kommunestyret vedtok med bakgrunn i disse opplysningene å utsette behandlingen i saken for å fremforhandle bedre betingelser enn det som ligger i kriteriene fastsatt av Helsedirektoratet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Forsøket med statlig finansiering er planlagt å starte opp 1.5.2016. Forsøket har to modeller.

I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter statlige tildelingskriterier og statlig satt budsjettramme. Tjenestene finansieres i henhold til prisene i finansieringsmodellen som er utviklet for forsøket. Prisene i finansieringsmodellen er basert på nasjonale gjennomsnittssatser. Budsjettrammen vil være retningsgivende og avhenge av behovene i kommunen, tildelingskriteriene og prismodellen.

I kommuner innenfor modell B skal kommunen tildele tjenester og midlene til sektoren øremerkes.

Gran er trukket ut til å delta i modell A.

Det økonomiske utgangspunktet for forsøket er kommunenes netto driftsutgifter til omsorgstjenester året forut for oppstart, tillagt den generelle veksten i kommunerammen. Samlet ramme for forsøket bestemmes altså av hva som faktisk brukes til omsorgstjenestene i forsøkskommunene i dag. Disse midlene trekkes ut av forsøkskommunenes ramme.

Forsøkskommunene vil så bli kompensert for det bortfallet av midler som uttrekket utgjør.

Kommuner som deltar i modell A vil kompenseres gjennom finansieringsmodellen som består av en kombinasjon av et øremerket tilskudd og en statlig prismodell. Prismodellen baseres på antallet vedtak, type vedtak og prisene for de ulike tjenestene. Nasjonale gjennomsnittssatser er lagt til grunn for prismodellen. Prisene er altså utviklet med tanke på å treffe et nasjonalt snitt. Prisene er imidlertid korrigert for ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats og ulikheter i reiseavstand for tjenester i hjemmet. I tillegg vil kommunene som nevnt motta deler av kompensasjonen i form av øremerkede tilskudd (om lag 10 pst.) til for eksempel administrasjon og utvalgte tjenester.

For modell A kommuner vil altså midlene som trekkes ut ikke nødvendigvis bli lik midlene som tilbakeføres. I modell A tas det høyde for at de statlige tildelingskriteriene eller endringer i befolkningen kan føre til at denne rammen ikke er tilstrekkelig til å dekke behovene. Kommuner som har priser under de nasjonale satsene vil i tillegg kompenseres opp til de nasjonale satsene. Tilskuddet til en kommune kan dermed bli høyere enn uttrekket. Bevilgningen til forsøket er derfor også gitt stikkordet overslagsbevilgning.

Det har fra enkelte kommuner som deltar i forsøket vært hevdet at de har høyere pensjonspremier enn den gjennomsnittssatsen som er lagt inn i prismodellen. Helsedirektoratet har derfor varslet alle kommuner i modell A om at man i tråd med Finansieringsdokumentet (IS-2392) kap 8.4 om justeringsoppgjør, kan justere enhetsprisene i forsøket dersom det er endringer i de forutsetninger som enhetsprisene bygger på.