Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:864 (2015-2016)
Innlevert: 06.04.2016
Sendt: 06.04.2016
Besvart: 14.04.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Hvor stor andel av det totale helsebudsjettet går til byråkrati og administrasjon, hvor stor andel av spesialisthelsetjenestens budsjett brukes på byråkrati og administrasjon, og hvor stor andel av budsjettet til primærhelsetjenesten brukes til byråkrati og administrasjon, og kan jeg også be om tall for de ulike sektorene sett som del av det totale helsebudsjettet?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kostnader til administrasjon av helse vil i hovedsak forekomme kommunene, i spesialisthelsetjenesten og i den sentrale helseforvaltning.

Innledningsvis vil jeg vise til at det er krevende å definere "byråkrati og administrasjon". Mange av helsetjenestens oppgaver er knyttet til pålagte oppgaver og rapportering, andre oppgaver er knyttet til helt nødvendige støtte- og serviceoppgaver som for eksempel innkjøp, IKT, HR, pasientreiser, logistikk, pasientflyt, forvaltning, drift og vedlikehold av bygg. Alle helsetjenester krever administrative funksjoner for å kunne fungere på en god måte. Det utføres administrative oppgaver på alle nivåer. Oppgavene er ulikt organisert i kommunene og i helseforetakene.

OECD publiserer tall for andel utgifter til "Health administration and health insurance" i sin statistikkdatabase. De siste tallene er fra 2014. Tallene for Norge viser at andelen administrasjon av totale helseutgifter var 0,6 pst. i 2014. Andelen har variert mellom 0,5- 0,8 pst. i perioden 2009 til 2014. Det er SSB som rapporterer tallene for Norge til OECD, og de følger bestemte definisjoner. Som det går fram av avsnittet under innebærer definisjonen av "Health administration and health insurance" en noe smal definisjon av administrasjon.

Vi har ikke tall for kostnader knyttet til administrasjon av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det samme gjelder for administrasjon av spesialisthelsetjenesten.

SSBs helseregnskap er grunnkilden til tallene fra OECD. Ifølge SSBs helseregnskap ble det brukt 1859 mill. kroner til helseadministrasjon i 2014, og dette tilsvarer altså 0,6 pst. av de totale helseutgiftene. Helseadministrasjon er her, kort forklart, definert som driftsutgiftene på følgende institusjoner: De regionale helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet (herunder Bioteknologinemnda, Statens strålevern, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda, Statens legemiddelverk). I tillegg tas enkelte tilskudd/tiltak til helsetjenesten med:

Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak, statlige stimuleringstiltak for psykisk helse og diverse andre kostnader til tilskudd/tiltak avhengig av på hvilke kapitler disse kostnadene er plassert i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

SSB viser videre til at kostnader til helseadministrasjon bør ses i sammenheng med kostnader til forebyggende helsearbeid. Forebyggende arbeid er her definert som kostnadene til følgende institusjoner: Folkehelseinstituttet, Utredningsvirksomhet, forskning m.m., Tannhelsetjenesten, Folkehelse, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Helsedirektoratet. Kostnader i kommuneregnskapet knyttet til Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og Annet forebyggende helsearbeid er også inkludert her.