Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1030 (2015-2016)
Innlevert: 02.05.2016
Sendt: 02.05.2016
Besvart: 09.05.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil statsråden gjøre nødvendige tiltak for at personer som har problemer med å selv sende elektronisk pålagt rapportering til f.eks. skatteetaten og SSB, kan få registrert denne rapporteringen på papirskjema, slik at de kan slippe straffereaksjoner som tvangsgebyr eller manglende levering av selvangivelse?

Begrunnelse

Vi har fastsatt mål om å etablere et papirløst samfunn, noe Venstre støtter. Dette medfører imidlertid en betydelig omlegging av samfunnet, som offentlig forvaltning har kommet svært langt i å gjennomføre. For enkelte personer og lokalsamfunn, er dette imidlertid ikke like enkelt. For personer som har vokst opp og gjennomført sin skolegang før «dataalderen» avhenger kunnskaper om elektronisk kommunikasjon, av hvilke interesser og muligheter den enkelte har for å tilegne seg denne kunnskapen i voksen alder.

På samme tid har vi ikke klart å få på plass en nødvendig breibåndsdekning over hele landet, og det er uvisst om vi noen gang vil klare å få en fullstendig breibåndsdekning til alle husstander i Norge. For de som mangler nødvendige kunnskaper for bruk av it-verktøy, og for de som ikke har tilgang til breibåndsløsninger, skaper krav om kommunikasjon med offentlige myndigheter via elektroniske kanaler problemer. Det bør være grunn til å ta en vurdering av om det er grunnlag for samfunnet å ilegge straffereaksjoner ovenfor de som ikke har mulighet til å utføre rapportering til offentlige myndigheter via elektroniske kanaler?

SSB krever nå rapportering av statistiske opplysninger via Altinn. I forbindelse med årets landbruksundersøkelse tillot ikke SSB å sende ut papirskjema til gårdbrukere som henvendte seg til dem og anmodet om dette, pga. problemer med å få rapportert elektronisk. De ila derimot de som ikke besvarte undersøkelsen via Altinn et gebyr, noe som kan vurderes som et brudd på forutsetningene Stortinget satte for å gi SSB myndighet til å ilegge tvangsgebyr.

På samme vis krever nå skatteetaten at alle næringsdrivende leverer selvangivelsen elektronisk, noe som inkluderer alle privatpersoner med større eller mindre enkeltmannsforetak. Dette medfører at noen mindre næringsdrivende som har ført sitt regnskap og selvangivelse selv uten kostnader, nå tvinges til å kjøpe tjenester for å få utført dette. Da skatteetaten har kunngjort at all levering av selvangivelse på papir vil bli betraktet som om selvangivelsen ikke er levert. Med de straffereaksjoner det medfører.

Det er derfor grunn til å reise problemstillingen om det er riktig av samfunnet å straffe de av våre innbyggere som pga. manglende kunnskaper eller manglende tilgang av infrastruktur ikke har mulighet til elektronisk rapportering. Dette er et problem som rammer landbruket spesielt sterkt, da næringen har mange eldre næringsutøvere, i hovedsak består av enkeltmannsforetak og er spredt rundt omkring i hele landet også i de områdene som ikke har bredbåndsdekning.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen har lagt frem Meld. St. 27 (2015-2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Et av innsatsområdene i stortingsmeldingen er en styrking av arbeidet med digitalt førstevalg. Digitalt førstevalg innebærer at forvaltningen så langt som mulig er tilgjengelig på nett, og at nettbaserte tjenester er hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med brukerne.

Forvaltningsloven ble endret i 2013, slik at forvaltningen ikke lenger behøver å be om samtykke til å kommunisere digitalt med innbyggere, næringsdrivende og andre de henvender seg til. Da kravet om samtykke ble opphevet, ble det i stedet innført en reservasjonsrett for innbygger. Reservasjonsretten innebærer at enkeltvedtak og andre viktige henvendelser skal sendes på papir til de som aktivt har reservert seg. Enheter registrert i Enhetsregisteret fikk ikke tilsvarende reservasjonsrett, jfr. eForvaltningsforskriften.

I høringsnotat til endringer i eForvaltningsforskriften er reservasjonsretten og forholdet til enkeltpersonforetak omtalt slik:

"Departementet foreslår, i tråd med forslaget i lovproposisjonen, at de som skal kunne reservere seg mot elektronisk kommunikasjon er privatpersoner og enheter som ikke er registrert i Enhetsregisteret.

Enkeltpersonforetak står i en særstilling sammenlignet med andre former for foretak, i den forstand at det er nær sammenheng mellom privatpersonen og foretaket ettersom næringsvirksomheten ikke er organisert som en egen juridisk person. Det er allikevel ikke tradisjon for å regulere enkeltpersonforetak vesentlig annerledes enn andre typer foretak, når det gjelder på hvilken måte det offentlige kan henvende seg til næringslivet. Departementets forslag innebærer derfor at enkeltpersonforetak, på lik linje med andre enheter registrert i Enhetsregisteret, ikke vil kunne reservere seg mot elektronisk kommunikasjon fra det offentlige".

Dette betyr at enkeltpersonforetak etter dagens regelverk ikke har reservasjonsrett knyttet til å få enkeltvedtak og andre viktige henvendelser sendt digitalt til seg fra forvaltningen.

Når det gjelder forvaltningens adgang til å kreve digital kommunikasjon eller innrapportering til seg, er reguleringen en litt annen. De tilfeller representanten viser til i sitt spørsmål, rapportering til SSB og innsending av selvangivelse, er begge tilfeller der digital kommunikasjon inn til de respektive etatene er fastsatt i regelverk. Det må derfor foreslås endringer i regelverket dersom det skal gjøres unntak fra plikten til digital rapportering/kommunikasjon.

Representanten spør om jeg vil iverksette nødvendige tiltak for at personer som har problemer med å selv sende elektronisk pålagt rapportering, skal få registrere denne rapporteringen på papirskjema. Mitt ansvar for samordningen av IKT i offentlig sektor innebærer en overordnet regulering av digital kommunikasjon til, fra og internt i offentlig sektor. Det kan tenkes at det er tilfeller i enkeltsektorer hvor det er behov for å gjøre unntak fra en slik generell regulering. Slike vurderinger er det imidlertid den enkelte sektor som må gjøre, og eventuelt foreslå endringer i regelverket for å få gjennomført.