Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1033 (2015-2016)
Innlevert: 03.05.2016
Sendt: 03.05.2016
Besvart: 11.05.2016 av utenriksminister Børge Brende

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): På hvilke måter jobber Norge for å fremme menneskerettigheter og tros- og livssynsfrihet, særlig med tanke på tros- og livssynsminoriteter i Tyrkia?

Begrunnelse

Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle - menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken sier tydelig at tros- og livssynsfrihet er et prioritert område i norsk utenrikspolitikk. Ifølge Pew Research Center sin globale undersøkelse om restriksjoner på trosfrihet, skårer Tyrkia innenfor kategorien «veldig høyt» når det gjelder myndighetsrestriksjoner. Det har vært en negativ utvikling de siste årene. Statlig favorisering av majoritetsreligionen går på bekostning av minoriteters rettigheter, f.eks. religionsundervisning i skolen, juridisk status for trossamfunn og krav om å oppgi religionstilhørighet på ID-kort. Også innenfor samfunnet generelt har fiendtlighet mot annerledestroende og/eller minoriteter tiltatt, med hatkriminalitet og hatefulle ytringer som et økende problem. Denne negative utviklingen i den tyrkiske menneskerettighetssituasjonen skjer uten særlige reaksjoner fra omverden.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Regjeringen er sterkt bekymret for det økte presset på menneskerettighetene internasjonalt og la derfor i 2015 frem en egen stortingsmelding om menneskerettigheter som mål og middel i utenrikspolitikken, Meld. St. 10 (2014-15). Det legges en helhetlig tilnærming til grunn for arbeidet med å styrke etterlevelsene av menneskerettighetene internasjonalt. Innsatsen har tre hovedsatsningsområder: Individets frihet og medbestemmelse, rettsstat og rettssikkerhet samt likeverd og like muligheter. På disse tre områdene arbeides det gjennom FN-systemet, dialog med landene på myndighetsnivå og med sivilt samfunn, der også norske frivillige organisasjoner bidrar.
En rekke land legger restriksjoner på tros- og religionsfriheten og diskriminerer dermed tros- og livssynsminoriteter. Utenriksdepartementets minoritetsprosjekt setter fokus nettopp på tros- og livssynsfrihet. Det er viktig målsetting er å få området høyere opp på den internasjonale dagsorden. Konkrete virkemidler inkluderer prosjektstøtte, politisk dialog med enkeltland og mer langsiktig påvirkning gjennom FN og andre internasjonale organisasjoner. En veileder for arbeidet med tros- og livssynsfrihet har vist seg nyttig for utenriksstasjonene. For årene fremover er det imidlertid fortsatt behov for økt kunnskap og bevisstgjøring om religiøse minoriteters situasjon og om den politiske sprengkraften som ligger i konflikter som har religiøse undertoner. Utenriksdepartementet vil derfor fremover søke å styrke internkompetansen på området.
Utenriksdepartementet følger situasjonen i et stort antall land tett, inkludert Tyrkia. Status for sivile og politiske menneskerettigheter i landet gir dessverre grunn til bekymring. Under fjorårets landgjennomgang av Tyrkia i FNs menneskerettighetsråd, ga Norge anbefalinger knyttet til ytrings- og forsamlingsfrihet, som er en rettighet tett knyttet til tros- og livssynsfrihet. Begrensninger på ytringsfriheten i Tyrkia var også blant utfordringene som ble adressert fra norsk side under vårsesjonen i menneskerettighetsrådet. Europarådet er en annen viktig organisasjon i denne sammenhengen. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg avsa onsdag 27. april en dom der tyrkiske myndigheter ble dømt for diskriminering av en religiøs minoritet til fordel for Sunni-muslimer; majoritetsbefolkningen. Domstolen slo fast krenkelse både av artikkel 9 om religionsfrihet og forbudet mot diskriminering i artikkel 14.
Utenriksdepartementet arbeider gjennom en rekke kanaler for å styrke menneskerettighetssituasjonen internasjonalt. Når det gjelder Tyrkia omfatter dette engasjementet både den bilaterale dialogen på politisk og embetsnivå, vår ambassades konkrete arbeid i Ankara, prosjektarbeid finansiert av Utenriksdepartementet og, som nevnt, vår oppfølging i FNs menneskerettighetsråd og andre internasjonale organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter.
Utenriksdepartementet tok for øvrig 26. april imot årets vinnere av årets Stefanuspris, Aykan
Erdemir og Mine Yildrim, som begge arbeider for tros- og livssynsfrihet i Tyrkia. Dr. Yildrim står også helt sentralt i gjennomføringen av et flerårig prosjekt for tros- og livssynsfrihet i landet. Dette er et tiltak som Den norske Helsingforskomiteen organiserer og som utenriksdepartementet i en årrekke har støttet.