Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1050 (2015-2016)
Innlevert: 04.05.2016
Sendt: 06.05.2016
Besvart: 13.05.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil helse- og omsorgsministeren ta initiativ til at fysisk aktivitet som forebygging og behandling gis en betydelig større plass i legeutdanningen enn det har i dag?

Begrunnelse

Medisinstudenter ved Universitetet i Bergen sier i BT 26. april 2016 at de generelt lærer lite om fysisk aktivitet og effektene det kan ha for forebygging og behandling av sykdommer. Aktivitet som medisin (ASM) har vært tema i paneldebatter arrangert av Norsk medisinstudentforening og Aktivitetsalliansen i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø i 2016 og alle plasser etterlyser studentene økt fokus på fysisk aktivitet i utdanningen.

Medisinstudentene i Oslo fremhever fem områder som bør inngå i undervisningen: 1) Effekten av fysisk aktivitet på helsen, forebygging og behandling, 2) Hvordan snakke med, veilede og følge opp pasienten, 3) Bruk av Aktivitetshåndboken (utarbeidet av Helsedirektoratet), 4) Hvordan ha oversikt over og velge aktuelle aktiviteter sammen med pasienten, 5)Samhandling med Frisklivssentraler og lokale tilbydere av fysisk aktivitet med kvalifisert oppfølging.

Effekten av fysisk aktivitet er godt dokumentert for en rekke lidelser. Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosent innen 2025. Blant de globale

ålene er: 10 prosent reduksjon av forekomst av utilstrekkelig fysisk aktivitet. Dersom Norge skal nå denne målsettingen er det nødvendig at helsearbeiderne er godt kvalifiserte og bevisste i å fremme fysisk aktivitet. For mange vanlige lidelser må fysisk aktivitet bli en like naturlig del av de verktøyene helsetjenesten har for forebygging og behandlingen, som medisiner.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er en klar målsetning for regjeringen å styrke kompetansen i helse- og omsorgstjenesten. Dette framgår tydelig i Meld. St. 26 (2914-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og Meld. St. 11 (2015-2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019), hvor det er foreslått en rekke tiltak som vil bidra til at vi oppnår målsetningen. I Folkehelsemeldingen varsles det at det framover skal legges mer vekt på systematisk samarbeid om tilrettelegging for fysisk aktivitet i primær- og sekundærforebygging og i behandling og rehabilitering. Der vi har tilstrekkelig kunnskap, skal det arbeides for at fysisk aktivitet inngår i relevante faglige retningslinjer for forebygging, behandling og rehabilitering.

En nødvendig forutsetning for å nå målsetningen om å styrke kompetansen i tjenestene, er at de helsefaglige utdanningene er framtidsrettede – og svarer på tjenestenes og brukernes behov. Kompetansen som helsepersonell tilegner seg under utdanningene legger føringer for hvordan helsepersonellet vil fungere i tjenestene. Kunnskapsdepartementet har overordnet ansvaret for utdanningene. Universitets- og høyskoleloven gir utdanningsinstitusjonene stor faglig frihet, og institusjonene kan i liten grad instrueres om innhold i utdanningene. Loven gir Kunnskapsdepartementet anledning til å styre det faglige innholdet i utdanninger gjennom rammeplaner. Dette blir gjort for enkelte utdanninger, men ikke grunnutdanningen i medisin. Dette innebærer at de medisinske fakultetene selv fastsetter studieplaner, og med det bestemmer innholdet i utdanningene.

Det er viktig at utdanningene tar høyde for økt erkjennelse av betydningen av fysisk aktivitet både som forebyggende faktor og som ledd i behandling og opptrening. Jeg merker meg derfor som positivt at medisinstudentene ved flere universiteter etterspør mer kunnskap i utdanningen om fysisk aktivitet og effektene det kan ha for forebygging og behandling av sykdom. Jeg vil også i denne sammenheng gjøre oppmerksom på Nasjonal kompetansetjeneste for trening som medisin som er etablert ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim. Denne kompetansetjenesten skal ha spesielt fokus på pasienter med koronar hjertesykdom, perifer karsykdom og kols.

I begrunnelsen for sitt spørsmål viser representanten Toppe til at effekten av fysisk aktivitet er godt dokumentert for en rekke lidelser. Jeg er enig i at dette er godt dokumentert for en rekke lidelser, og individuelt tilpasset fysisk aktivitet er derfor viktig både i behandling og rehabilitering etter sykdom eller skader. Vi har flere eksempler på dette. I behandling av pasienter med diabetes type 2, høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, kan individuelt tilpasset fysisk aktivitet brukes som alternativ eller som supplement til medisiner for å redusere medisinbruken. For personer med kroniske lidelser for øvrig og personer med langvarig fysisk og psykisk sykdom, er fysisk aktivitet et viktig bidrag til å opprettholde fysisk form, funksjonsevne og selvhjulpenhet. Samtidig vet vi at tidlig intervensjon for eldre bidrar til å vedlikeholde motoriske ferdigheter og hindre funksjonsfall. Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter varsler tiltak på flere områder for å fremme fysisk aktivitet. Regjeringen vil gjøre det lettere for den enkelte å ta gode valg. Positiv motivering, som blant annet kampanjen Dine30, i kombinasjon med strukturelle virkemidler senker terskelen for å være fysisk aktiv både i dagliglivet og på fritiden.

Helse- og omsorgsdepartementet mottar jevnlig innspill fra forskjellige aktører om ulike tema og fagområder som det er ønskelig i større grad inkluderes i helsefaglige utdanninger. Jeg mener det er positivt at mange engasjerer seg i forhold til innholdet i de ulike utdanningene. Det kan være utfordrende å avgrense og prioritere innholdet i utdanningene, men tjenestene bør i større grad være involvert i de prosessene som avgjør innholdet og relevansen i utdanningene. Det finnes arenaer for samarbeid mellom tjenestene og utdanningsinstitusjonene i dag. Men Regjeringen har, blant annet i de ovennevnte meldingene, foreslått tiltak som skal bidra til at samarbeidet kan bli enda bedre. Kunnskapsdepartementet har også, som ledd i oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd, ledet et arbeid med siktemål å foreslå et nytt system for styring av læringsutbytte i utdanningene. Et av målene har nettopp vært å skape et mer dynamisk system, hvor flere relevante aktører blir involvert i prosessene som ligger til grunn for innholdet i utdanningene.