Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1059 (2015-2016)
Innlevert: 09.05.2016
Sendt: 09.05.2016
Besvart: 18.05.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Vil statsråden medvirke til at det blir gitt fellingstillatelse nå for den bjørnen som er observert i Midt- Gudbrandsdalen og hvordan vil han sørge for at det ikke tar så lang tid før det gis tillatelse i framtida?

Begrunnelse

Beitesesongen starter nå og over 10000 dyr skal ut i et område som det i flere dager er observert bjørn. Bruk av utmarksområder til beite er en nødvendighet for de som driver næring, men rovdyrsituasjonen har gjort det svært krevende for de som driver i områder med mye rovdyr.

I fjellområdene i Sel, Fron og Ringebu er en bjørn overvåket den siste tida. Forholdene i deler av fjellområdene gjør at det er sporsnø og det vil derfor være større muligheter for å ta ut dyret nå enn når snøen er borte.

Situasjonen gjør at bøndene er svært bekymret for å slippe dyr ut i utmarka, men det er ikke gitt fellingstillatelse til tross for gjentatte purringer fra lokale myndigheter.

Slik jeg ser det, er situasjonen svært lik den i Stor-Elvdal der statsråden medvirket til at det ble gitt tillatelse med det unntak av at beitesesongen er nærmere tidsmessig. Det er grunn til å forvente at statsråden medvirker til likebehandling.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Det er Miljødirektoratet som er rette myndighet til å fatte beslutning om uttak eller ikke av bjørn om våren. Det følger av rovviltforliket av 2011, som et samlet Storting står bak. Jeg er kjent med at Miljødirektoratet har mottatt søknad om uttak av bjørn i Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner, og at det har vært dialog mellom søker og direktoratet om denne saken. Søker har uttrykt ønske om rask behandling av søknaden og Miljødirektoratet har i brev av 11. mai 2016 gitt et foreløpig svar til søker.

Den 14. mai 2016 ble det etter søknad gitt fellingstillatelse på en bjørn i Lesja kommune. Det er opplyst at en sau er tatt på innmarksbeite og det kommunale skadefellingslaget er gitt oppgaven med å felle bjørnen, eventuelt med bistand fra Statens naturoppsyn. Dette kan være den samme bjørnen som tidligere i vår ble observert lenger sør i Gudbrandsdalen.

Klima- og miljødepartementet er klageinstans i denne saken. Jeg kan derfor ikke kommentere denne saken spesielt, men vil på generelt grunnlag vise til at vedtak i slike saker skal følge reglene i naturmangfoldloven, rovviltforskriften og Klima- og miljødepartementets brev av 9. juli 2014 om skadefelling og forståelse av begrepet skadepotensial.

Det følger generelt av departementets brev om skadefelling og skadepotensial at en tillatelse til skadefelling bare skal gis etter en konkret vurdering. Det skal være en skadesituasjon eller fare for skade. Om det skal gis tillatelse til skadefelling eller ikke vil blant annet påvirkes av områdets prioritet, bestandssituasjonen, verdifulle individer og om det finnes andre tilfredsstillende løsninger.

Kriterier knyttet direkte til vurderingen av skadepotensial, og som kan påvirke utfallet, er blant annet en vurdering av når på året et rovdyr observeres i et prioritert beiteområde, om rovdyret befinner seg langt unna et prioritert yngleområde, og om rovdyret oppholder seg over lengre tid i samme område eller er på vandring. Det betyr at det ikke er en generell nulltoleranse for bjørn som vandrer utenfor de områder rovviltnemndene har prioritert som yngleområder for bjørn.

Når det gjelder bjørnebestandens utvikling, publiserte Rovdata 22. april 2016 en ny rapport om endelige bestandstall for bjørn. Rapporten viser en nedadgående trend i bjørnebestanden. Antall estimerte ynglinger av bjørn er redusert fra 6,4 ungekull i 2014 til 5,7 ungekull i 2015, og hva gjelder totalt antall bjørner som årlig er registrert innenfor Norges grenser er dette tallet redusert fra 165 registrerte bjørner i 2009 til 128 bjørner i 2015. Vi har dermed en stor utfordring for å øke bjørnebestanden til Stortingets fastsatte bestandsmål på 13 årlige ungekull, og i den sammenheng er det særlig viktig å verne om binnene i bestanden.