Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1062 (2015-2016)
Innlevert: 09.05.2016
Sendt: 10.05.2016
Besvart: 20.05.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): I hvilken grad er antall ventende på behandling og utredning i spesialisthelsetjenesten et godt bilde på aktiviteten i somatiske sykehus?

Begrunnelse

Helseministeren, statsministeren og finansministeren gjentar stadig at det er 42 000 færre i helsekø nå enn under Stoltenberg II-regjeringen. Det er relevant for Stortinget å vite i hvilken grad dette tallet er et godt parameter for styring, prioritering, måling og retning for handling, gitt egne fagetaters vurdering av antall ventende som en relevant indikasjon på aktiviteten i somatiske sykehus. Det er også behov for en redegjørelse for sammenhengen mellom fristbrudd og antall ventende, for å avdekke hvorvidt antall ventende påvirker nivået for fristbrudd, og slik kvaliteten og behandlingen som tilbys norske pasienter.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har forelagt spørsmålet til Helsedirektoratet, og svaret fra Helsedirektoratet er gjengitt i sin helhet nedenfor. Det er slik at indikatoren Antall ventende er en av flere indikatorer som samlet brukes for å bedre forstå, vurdere og styre spesialisthelsetjenesten i ønsket retning. Helsedirektoratet påpeker i sitt svar nedenfor at forholdsvis sterk vekst i antall ventende over kort tid kan gi utslag i økt ventetid. Nettopp derfor er det viktig å følge med på denne indikatoren. Når det er sagt, vil jeg gjøre oppmerksom på at vi bruker gjennomsnittlig ventetid som styringsindikator for å måle tilgjengelighet til spesialisthelsetjenesten. Det er altså gjennomsnittlig ventetid og ikke antall ventende som de regionale helseforetakene måles på i oppdragsdokumentene 2016. Vi er nå i en situasjon der både antall ventende reduseres betydelig, ventetiden går ned og andelen fristbrudd er rekordlav. Samlet gir dette bilde av en spesialisthelsetjeneste som har fått mer ressurser, arbeider mer effektivt og som har jobbet systematisk med å redusere ventetidene.

Svar fra Helsedirektoratet:

"Antall ventende er et øyeblikksmål som forteller hvor mange henvisninger som er registrert for elektiv behandling på et gitt tidspunkt. Dette omfatter ventende til både utredning og behandling.

Den elektive aktiviteten i sykehusene- pasienter fra venteliste

Antall henvisninger uttrykker etterspørselen etter planlagt utredning og behandling ved sykehusene, men aktiviteten ved sykehusene består både av pasienter som kommer som øyeblikkelig hjelp, pasienter som tas inn fra venteliste og pasienter som følges opp etter avsluttet behandling (kontroller og lign.). Ved sengeavdelingene utgjør pasienter innlagt som øyeblikkelig hjelp 70 prosent av aktiviteten. Dette er i hovedsak pasienter som ikke står/har stått på venteliste. Hovedtyngden av den polikliniske aktivitet er derimot planlagt (elektiv) kontakt med spesialisthelsetjenesten. En stor andel av disse pasientene tas inn fra venteliste, selv om poliklinikkene også tar seg av en del etterbehandling og kontroll av behandlede pasienter (også pasienter som har vært innlagt). Den planlagte aktiviteten ved poliklinikkene dekker altså mer enn oppfølging av pasienter fra venteliste. De som ikke tas inn fra venteliste er planlagte kontroller eller øyeblikkelig hjelp.

Antakelser om sammenhenger mellom ventetid og aktivitet

Ved en gitt kapasitet ved et sykehus vil en økning i antall pasienter som henvises og settes på venteliste gi økt ventetid. Hvis antallet henvisninger ikke vokser og aktiviteten øker kan man anta at ventetiden reduseres. Men det som på kort sikt er et effektivt virkemiddel for redusert ventetid kan også påvirke etterspørselen i form av flere henvisninger og lenger kø. I noen tilfeller kan økt aktivitet i sykehusene som bidrar til kortere ventetid på kort sikt derfor bidra til lengre ventetid på litt lengre sikt hvis henvisningene øker som følge av lettere tilgang til behandling. Tilgjengelighet til utredning og behandling kan derfor også øke samtidig som ventetiden øker.

Antall ventende kan si noe om etterspørselen etter helsehjelp, men sier nødvendigvis ikke noe om at ventelistesituasjonen er problematisk i forhold til ventetid. Sterk vekst over kort tid vil imidlertid ofte gi økning i ventetid hvis ikke kapasiteten ved sykehusene har økt tilsvarende. I rapporten «Ventelister og ventetid – Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten?» (IS-2244, 12/2014) beskrives utviklingen i ventelistesituasjonen og hva pasientene venter på i perioden 2003 – 2013. Mange forhold knyttet til tilbud og etterspørsel av helsetjenester kan potensielt påvirke størrelsen på køen og kapasiteten i et system. Over tid vil befolkningsvekst og endringer i alderssammensetning i seg selv påvirke antallet som henvises. For å hindre forlenget ventetid må den faktiske aktiviteten derfor tilpasses dette. I tillegg kan ulike mekanismer bidra til et komplisert samspill mellom omfanget av henvisninger (etterspørsel) og aktivitet (tilbud) i helsetjenesten. Antall henvisninger kan blant annet påvirkes av fastlegenes vurderinger, antatt ventetid og alternativer til behandling (oppfølging fra fastlege, vurderinger av hva som ikke skal/bør behandles, behandling hos private osv). Antall ventende totalt påvirkes av flere forhold, og er alene ikke et godt mål på behandlingskapasitet.

Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp, får fastsatt en individuell frist for når medisinsk forsvarlighet krever at helsehjelpen senest skal starte. Brudd på den individuelle fristen omtales som fristbrudd. Andel fristbrudd for pasienter som ble tatt av venteliste ble redusert i alle sektorer i 2015 sammenliknet med 2014. I 2015 ble 3,9 prosent av pasientene innen somatiske fagområder tatt av venteliste etter at frist for oppstart av helsehjelp var passert. Omfanget av fristbrudd for pasienter som ventet på helsehjelp per 31.12.15 var på om lag en halv prosent. Andelen fristbrudd for ventende ble redusert med 2,4 prosentpoeng innen somatiske fagområder sammenliknet med utgangen av 2014.

Vårt inntrykk er at det er mye oppmerksomhet om utvikling i ventetider og fristbrudd i spesialisthelsetjenesten, og at dette bidrar til reduksjon i omfang av fristbrudd."

Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på at Helsedirektoratet har orientert meg om at det er funnet feil i 2015-tallene for Vestre Viken HF. Helsedirektoratet har derfor måttet revidere de nasjonale ventelistetallene. Nye tall viser derfor at det er om lag 45 000 færre henvisninger i helsekø nå enn under Stoltenberg II-regjeringen. Effekten av nye oppdaterte tall for Vestre Viken HF påvirker stort sett kun volumtall på nasjonalt nivå. Helsedirektoratet har også orientert meg om at noe av reduksjonen på 8 000 i antall ventende ved utgangen av 2015 sammenlignet med samme periode 2014 på Oslo Universitetssykehus (OUS) skyldes rydding i ventelister. Helsedirektoratet påpeker at det er vanskelig å tallfeste hvor stor andel av reduksjonen ved OUS som skyldes rydding av ventelister, og hvor mye som er reell nedgang i antall ventende.