Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1066 (2015-2016)
Innlevert: 09.05.2016
Sendt: 10.05.2016
Besvart: 20.05.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Hvor mye brukte de fire respektive helseforetakene og de underliggende etatene på konsulenter i hhv. 2014 og 2015, har det skjedd en reduksjon i bruken sammenlignet med foregående år målt i både årsverk og kroner, og hvilke tiltak har statsråden iverksatt for å motvirke unødvendig konsulentbruk i både helseforetakene og underliggende etater?

Begrunnelse

Konsulentbruken i helseforetakene ble kritisert av statsråd Bent Høie da han ledet Helse- og omsorgskomiteen. Som svar på skriftlig spørsmål 180 (2013-2014), lovet statsråden å ta initiativ til endring for å unngå unødvendig bruk av konsulenter.

Til Dagbladet, 05.12.11, uttalte statsråden følgende:

«Slik situasjonen er nå, er det helt klart for stor bruk av konsulenttjenester i helseforetakene. Dette har bare utviklet seg i én retning: oppover, med et lite unntak i fjor, sier helsekomiteens leder Bent Høie (H).»

Videre uttaler han som svar på skriftlig spørsmål nr. 180 (2013-2014) fra Kjersti Toppe (Sp) følgende:

«Jeg er fortsatt opptatt av at unødvendig konsulentbruk bør reduseres og at egne ansatte bør benyttes i omstillingsprosjekter. På IKT og bygg-/anleggsområdet er det stor bruk av eksterne konsulenter.

Jeg vil ta initiativ til endringer på disse områdene i 2014 som vil gjøre helseregionene bedre rustet til å ivareta disse oppgavene selv i årene framover. Helseforetakene står overfor svært ulike utfordringer og dermed vil behovet for å bruke ekstern kompetanse variere betydelig mellom helseforetak og over tid.

Konkrete mål for relevant konsulentbruk for 2014 på helseregionnivå vil derfor kunne ramme viktige prosjekter som innføring av nye IKT-løsninger og byggeprosjekter. Jeg vil imidlertid analysere konsulentbruken mer inngående og vurdere nye tiltak for å sikre en mer moderat bruk av eksterne konsulenter.»

Jeg ber derfor om dokumentasjon på hva statsråden har gjort på dette området siden han tiltrådte som statsråd.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helseforetakenes bruk av konsulenter utgjorde 0,7 % av de totale driftskostnadene i 2015, dvs. 982 mill. kroner. I 2014 var kostnadene 1 001 mill. kroner. Kostnadene til konsulenter var i 2015 ca. 10 % lavere enn i 2013.

Det er vanskelig å anslå den konkrete bruken av konsulenter i årsverk, da det i avtalene med konsulentselskapene ofte ligger innen fastpriselementer. Bruken av konsulenter vil variere mellom helseforetak og over tid, som følge av hvilke prosjekter og oppgaver det enkelte helseforetak står ovenfor.

Helseforetakene skal fortrinnsvis bruke eksterne konsulenter på områder der det er behov for kompetanse eller kapasitet utover det som er tilgjengelig i egen organisasjon og for en tidsbegrenset periode. Engasjement av eksterne konsulenter skal i hvert enkelt tilfelle vurderes opp mot å rekruttere aktuell kompetanse til organisasjonen.

I tillegg er det etablert nasjonale helseforetak for å samle kunnskap og kompetanse og for at helseforetakene skal kunne benytte kompetanse på tvers av helseregioner. Sykehusbygg HF, Nasjonal IKT HF og Sykehusinnkjøp HF besitter i dag en samlet kompetanse som tidligere var ulikt fordelt i regionene. Jeg forventer at samling av kompetanse innen bygg, IKT og innkjøp i sektoren vil bidra til å redusere behovet for eksterne konsulenter, men samtidig vil det kunne være slik at helseforetakenes kjøp fra nasjonale helseforetak regnskapsmessig håndteres som kjøp av konsulenttjenester.