Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1170 (2015-2016)
Innlevert: 26.05.2016
Sendt: 27.05.2016
Besvart: 06.06.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å sikre en oversikt over eller et register over hvor mange barn med ulike funksjonshemminger som bor i fosterhjem eller institusjon under barnevernes omsorg i Norge?

Begrunnelse

Det er pr i dag ikke mulig å få en oversikt over hvor mange barn med ulike funksjonshemminger som er i fosterhjem eller annen omsorg under barnevernet i landet vårt. Skal en få en oversikt må en ta kontakt med hver enkelt kommune for å få vite hvor mange barn de har plassert med funksjonhemminger.
At det i 2016 ikke er mulig å samkjøre data i som er i hver kommune i et register for å få en oversikt er ikke godt nok.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: I dag finnes opplysninger om hvor mange barn som til enhver tid er under barnevernets omsorg og som bor i fosterhjem eller institusjon i barnevernsstatistikken. Datagrunnlaget er filuttrekk fra den kommunale barnevernstjenestens fagprogram. SSB er databehandler og publiserer statistikken.
Når det gjelder helseopplysninger, som for eksempel funksjonsnedsettelser, registreres disse på nærmere angitte vilkår i IPLOS (Individbasert PLeie- og OmsorgsStatistikk). IPLOS er et helseregister med opplysninger om mottakere og søkere av helse- og omsorgstjenester i kommunene. Formålet med IPLOS-registeret er å samle inn og behandle data fra kommunene om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester. Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig, og finansierer utvikling og drift av registeret. SSB er databehandler.
Stortinget behandler i disse dager Prop 106 L (2015-2016) fra Helse- og omsorgsdepartementet om etablering av et nytt kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Bakgrunnen for departementets forslag er at helsemyndighetene trenger bedre kunnskapsgrunnlag for å ivareta oppgaver knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester. KPR skal etableres med utgangspunkt i de eksisterende registre KUHR (Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon) og IPLOS (Individbasert PLeie- og OmsorgsStatistikk).
En kobling av data fra barnevernet og data om funksjonsnedsettelser fra nevnte helseregistre er mulig i dag. Ved å sammenstille barneverns- og helsedata vil en få en oversikt over antall barn med ulike funksjonsnedsettelser som bor i fosterhjem eller institusjon. Gjennom utviklingen av helseregistrene, som skissert i Prop 106 L (2015-2016), legges grunnlaget for økt datakvalitet i fremtiden.
I praksis betyr dette at det allerede i dag kan bestilles datakjøringer som gir oversikt over hvor mange barn med ulike funksjonshemminger som bor i fosterhjem eller institusjon. Statistikken vil være anonymisert. Dersom det bestilles oversikt på kommunenivå, vil kommuner med kun få tilfeller utelates av hensyn til personvernet.
Det er barneverntjenesten i samarbeid med helsetjenestene i den enkelte kommune som har ansvar for at barn som bor i fosterhjem og institusjon får den hjelpen de har behov for. Trygge, forutsigbare rammevilkår og god og koordinert tilrettelegging er avgjørende for alle barn som bor i fosterhjem og i institusjon. For barn med funksjonsnedsettelser er det særlig viktig at de får tilpasset veiledning, tilrettelegging og annen oppfølging.
En utfordring er å tydeliggjøre overfor fosterforeldrene hvem som har ansvaret for oppfølgingen og tilretteleggingen for barn med nedsatt funksjonsevne. For denne gruppen er det ekstra viktig at de ulike tjenestene i kommunen samhandler.
Stortinget har nettopp behandlet Meld. St. 17 (2015-2016) om fosterhjemsomsorgen. De kravene til styrket veiledning og oppfølging som meldingen legger opp til, er spesielt viktige for denne gruppen barn og fosterforeldre. Forslaget om å utvikle et kartleggingssystem, som skal finne ut hva som er det enkelte barns behov for hjelp og støtte, vil også være et bidrag til at fosterforeldre som tar imot barn med omfattende funksjonsnedsettelser kan få en god dialog med kommunen før barnet flytter inn.
Bufdir har laget en nettressurs om barnevernets arbeid med barn med funksjonsnedsettelser. Hovedmålet med denne informasjonen er å gi hjelp til å kunne skille mellom symptomer på omsorgssvikt og funksjonsnedsettelse.
Bufdir vil også, i samarbeid med Helsedirektoratet, lage en digital veileder om barn og unge med nedsatt funksjonsevne i barnevernet. Veilederen, som er rettet både mot barnevern- og helsesektoren, er planlagt ferdigstilt i løpet av 2017.