Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1247 (2015-2016)
Innlevert: 07.06.2016
Sendt: 08.06.2016
Besvart: 15.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å sikre internasjonalt samarbeid, økt kompetanse om flåttens utbredelse, sikre pasientenes møte med helsevesenet og ikke minst vil statsråden utvikle en plan for å møte denne økende problemstillingen?

Begrunnelse

Folkehelseinstituttet har for første gang registrert det fryktede TBE-viruset hos flått i Rogaland. Rogaland ligger på topp 3 av flåttutbredelse i Norge. Folkehelseinstituttet anbefaler vaksinasjon som forebygging.

Vi vet at flåtten trives godt langs kysten fra Østfold, gjennom Sørlandet og Vestlandet opp mot Brønnøysund. Meldingssystemet for smittsomme sykdommer(MSIS)viser en økning i totale tilfeller om borreliose.

En undersøkelse blant flåttpasienter utført av NorVect viser at pasientene opplever at kunnskapen til fastlege om flått ikke er god nok, og at de opplever at retningslinjene hindrer legene i å gi dem tilstrekkelig behandling.

Internasjonalt er også borreliose et økende problem. Åland spesielt har gjort mye forskning på dette område og etterlyser internasjonalt samarbeid.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Bollestad tar opp viktige problemstillinger om pasientenes møte med helsevesenet, kompetanse, internasjonalt samarbeid og planer for å håndtere utfordringene knyttet til flåttsykdom.

Flåtten suger blod fra dyr og mennesker og kan få med seg bakterier og virus som den kan overføre til mennesker. Blant de farligste av disse er, som representanten nevner, TBE-viruset, som kan gi hjernehinnebetennelse.

Med et varmere klima spres flåtten fra øst og sør langs kysten helt opp til Helgeland. Det er funnet TBE- virus i flått med mulighet for smitte til mennesker i alle disse områdene, men det er bare påvist smitte til mennesker i Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud frem til det nå også er påvist ett tilfelle i Rogaland.

Fra 1994 til 2015 ble 97 mennesker smittet i Norge, hvorav ni i 2015. Sykdom kan forebygges ved vaksinasjon, og Folkehelseinstituttet anbefaler vaksine til mennesker som oppholder seg mye ute i naturen og ofte utsettes for flåttbitt i kyststrøkene fra Buskerud til Rogaland og ved svenskegrensen i øst.

Representanten Bollestads spørsmål har vært forelagt Helsedirektoratet som ansvarlig myndighet for å møte problemstillinger rundt flåttbårne sykdommer. Siden 2013 har Helsedirektoratet arbeidet med en rekke tiltak om flått og flåttsykdom. Dialog med brukerne av helsetjenestene har vært sentral i dette arbeidet.

Et av de viktigste tiltakene har vært å opprette en nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer ved Sørlandet Sykehus i 2014. Kompetansetjenestens oppgave er å følge med på utvikling av kunnskapsgrunnlaget for diagnostikk og behandling av sykdommene, og å gi råd om dette til helsetjenestene og til befolkningen for øvrig. Arbeidet støttes av en referansegruppe med deltakere fra alle regioner og fra brukerne, for å sørge for forankring og spredning av kunnskapen.

Forskning på flått og flåttbårne sykdommer er et prioritert satsingsområde både i Norge og internasjonalt. Det er bevilget betydelige summer til forskning på området. Kompetansetjenesten har et utstrakt forsknings- og utviklingssamarbeid med de andre nordiske landene og med Åland, der problemet er spesielt stort, gjennom forskningsnettverkene ScandTick Innovasjon og NordTick. Det er bevilget 70 millioner kroner til forskning på flått og flåttbårne sykdommer i Skandinavia gjennom ScandTick.

Det er dessuten bevilget 26 millioner til BorrSci, som er et stort forskningsprosjekt hvor formålet er å forbedre diagnostikk og behandling av borreliose, samt øke kunnskap om fenomenet kronisk borreliose.

Kompetansetjenesten er med i utviklingen av europeiske retningslinjer og vil i samarbeid med Helsedirektoratet og nordiske fagfolk arrangere en nordisk konsensuskonferanse om behandling av sykdommene i 2017. Det ble under et nordisk møte høsten 2015 slått fast at anbefalingene i de nordiske landene er relativt like, og at det derfor ikke er behov for nye retningslinjer. Men det er behov for mer forskning og faglig enighet rundt tilbudet til den gruppen av pasienter som i dag ikke føler seg ivaretatt, gjennom utvikling av behandlingsprotokoller.

Pasienter skal få god og kunnskapsbasert oppfølging. Det er viktig å benytte pasientenes erfaringer og synspunkter på diagnostikk og behandling. Pasientorganisasjonen Norsk Lyme Borreliose-Forening er en viktig samarbeidspartner i utviklingen av faglige retningslinjer og i forskningsprosjekter.

Helsedirektoratet har også kontakt med NorVect (The Nordic Network for Vector-borne Diseases), som spesielt arbeider med pasientgruppen med kroniske symptomer som de mener kan skyldes flåttbitt, og direktoratet har deltatt på deres konferanser i Oslo. Når det gjelder behandlingen er det her en uenighet mellom brukerne og fagmiljøene. Nordiske fagmiljøer mener det ikke er grunnlag for å mene at de kroniske symptomene skyldes en pågående infeksjon, og derfor skal det heller ikke gis langvarig antibiotikabehandling. En svensk kunnskapsoppsummering i 2013 viste at det ikke er grunnlag for lengre antibiotikabehandling enn det som anbefales i retningslinjene, men at det trengs mer forskning.

Noen pasienter mener at helsetjenesten ikke har tatt deres symptomer på alvor og føler seg avvist. Det er derfor vesentlig å samarbeide med pasientorganisasjonene for å forbedre helsetjenestene til personer rammet av borreliose, og ikke minst for pasienter som har fått behandling, men som fortsatt har store sykdomsplager.