Skriftlig spørsmål fra Vegard Grøslie Wennesland (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1263 (2015-2016)
Innlevert: 09.06.2016
Sendt: 10.06.2016
Besvart: 16.06.2016 av finansminister Siv Jensen

Vegard Grøslie Wennesland (A)

Spørsmål

Vegard Grøslie Wennesland (A): Hvordan vurderer statsråden refusjonsordningen sett i lys av utviklingen den siste tiden, bør ordningen endres?

Begrunnelse

Dagens Næringsliv har i flere saker, blant annet den 31. mai og 1. juni, vist at staten nå utbetaler store summer til selskaper som har avsluttet sin virksomhet i Norge. Tallet har økt betraktelig i 2015. DN er imidlertid ikke gitt innsyn i hvilke selskaper som har mottatt opphørsrefusjon, slik de har fått for ordningen med leterefusjon. Det fremstår ikke som åpenbart hvorfor det ikke gis fullt innsyn også i sakene om opphørsrefusjonene.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Ressursene på norsk sokkel tilhører det norske folk. Vi har derfor en ekstra skatt (særskatt) på overskuddet fra petroleumsutvinning for å sikre fellesskapet en høy andel av den ekstraordinære avkastningen. Bedriftsbeskatningen i Norge, både på fastlandet og på sokkelen, er basert på at det er netto overskudd som skattlegges. Alle kostnader som er knyttet til virksomheten trekkes fra inntekten for å komme frem til netto overskudd.
En grunnleggende forutsetning for at skattesystemet ikke skal påvirke investeringene, er at overskudd og underskudd behandles likt skattemessig. Den samme skattesatsen som anvendes når det er overskudd, skal også anvendes ved underskudd. Dette gjelder også felt og selskaper der leting eller utbygging har mislykkes og dermed medført et skattemessig underskudd. Uten en slik utforming av særskatten ville en høy samlet skattesats hindre lønnsom leting og utbygging. Det er fordi lønnsomhetskravet for å gjennomføre en investering øker hvis selskapet ikke med sikkerhet kan regne med skattedekning ved tap. Verdiskapingen og skatteinntektene fra sokkelen ville da blitt redusert.
Refusjon av skatteverdien av underskudd ved opphør av virksomhet er et viktig element for å bidra til at investor har full sikkerhet for å få nyttiggjort seg den skattemessige fradragsverdien av sine investeringer. Ved opphør av særskattepliktig virksomhet kan petroleumsselskaper kreve utbetalt skatteverdien av udekket underskudd og overskytende friinntekt. Ifølge Oljeskattekontoret er det fra ordningen ble innført i 2005 til 2014 utbetalt 1,3 mrd. kroner i opphørsrefusjon for 15 selskaper. Til sammenligning utgjorde samlede skatteinntekter fra sokkelen i samme tidsperiode 1 930 mrd. kroner. Ligningstallene for 2015 vil første foreligge senere i år.
Selskaper i skatteposisjon kan løpende fradragsføre kostnader fra nye felt mot overskudd fra produserende felt. Selskap uten positiv netto inntekt kan framføre underskuddet med et rentetillegg som opprettholder fradragsverdien. Om et selskap aldri kommer i skatteposisjon og opphører med den særskattepliktige virksomheten, kan fradragsverdien av restunderskuddet realiseres på to måter. Underskuddet kan overføres ved salg av virksomheten til et annet oljeselskap, eller selskapet kan be staten om refusjon av skatteverdien av underskuddet og overskytende friinntekt (opphørsrefusjon). Ordningene innebærer at alle selskaper har sikkerhet for full verdi av skattemessig fradrag for alle kostnader - uavhengig av om de har suksess eller tap i lete- eller utbyggingsaktivitet. Verdien av fradragene for selskaper med underskudd er den samme som for selskaper i skatteposisjon. Dermed likestilles aktørene på sokkelen.
Ordningen med opphørsrefusjon påvirker dermed bare hvilket år fradraget får effekt på skatteinntektene og ikke den samlede verdien av skattefradragene. I et nøytralt skattesystem må staten ta like stor del av kostnader og risiko som av inntektene. Opphørsrefusjonsordningen er derfor en viktig del av skattesystemet for at investorene skal ha sikkerhet for full verdi av alle relevante fradrag og dermed ha insentiv til å lete og bygge ut lønnsomme ressurser. Det har vært bred politisk enighet om rammevilkårene for petroleumsvirksomheten som har bidratt til stabile og forutsigbare rammevilkår for næringen. Over tid har petroleumsskattereglene blitt justert i nøytral retning slik at det har blitt bedre sammenfall mellom samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske vurderinger.
Når det gjelder ligningsmyndighetenes opplysninger om opphørsrefusjon og leterefusjon, vises det til svar på spørsmål 1264.