Svar
Siv Jensen: Stortingsrepresentant Slagsvold Vedum stiller spørsmål til om jeg fastholder mitt svar på spørsmål nr. 638 om at det ikke er tatt ut 3 mrd. kroner som restkravsinnfordring, ettergitt 1,7 mrd. kroner og utgiftsført 406 mill. kroner i beregningen av restansen på merverdiavgiftsinnkrevingen. Det fastholder jeg.
I Skatteetatens årsrapport for 2015 omtales både de kommunale skatteoppkrevernes innkrevingsresultater og Skatteetatens innkrevingsresultater. For både skatteoppkreverne og Skatteetaten følges innkrevingen i sin helhet opp gjennom størrelser som rettidig innbetalt, forsinket innbetalt, innfordret av sum krav til innfordring (også kalt tvangsinnkreving) og totalt innbetalt.
Som et ledd i denne rapporteringen, vurderes skatteoppkrevernes innfordringsresultat for restskatt for personlige skattytere (faktisk innfordret restskatt for personlige skattytere som andel av sum krav til innfordring) og Skatteetatens innfordringsresultat for merverdiavgift (faktisk innfordret mva. som andel av sum krav til innfordring). Sum krav til innfordring vil si hva som fortsatt er ubetalt av sum krav etter at det er trukket fra det som har blitt betalt rettidig (dvs. til forfall), og det som har blitt betalt forsinket (dvs. hva som er registret betalt uten at det er iverksatt andre innfordringstiltak enn maskinelt § 4-18 varsel). Ev. konkurser eller restkrav trekkes ikke ut.
De tallstørrelsene som Skatteetaten benytter ved vurdering av disse resultatene, er knyttet til skatte-/avgiftsår og rapporteringsår. Dvs. at i årsrapporten for 2015 er det avgiftsåret 2014 som er grunnlaget for sum krav merverdiavgift, og det er hvor stor andel av dette som er innkrevd per 31.12. 2015, som er vurdert. For restskatt for personlige skattytere er det krav for skatteåret 2013 med skatteoppgjør høsten 2014, og andel innkrevd av dette per 31.12.2015 som er vurdert.
Resultatene for 2015 viser at Skatteetaten totalt har innfordret 75,7 pst. av sum krav merverdiavgift til innfordring, mens det for restskatt for personlige skattytere totalt er innfordret 62,3 pst. av sum krav til innfordring.
Dette er tilsvarende målinger som det er vist til i tildelingsbrevet til Skatteetaten for 2016, og som brukes for å sammenligne de kommunale skatteoppkrevernes innfordring og Skatteetatens innfordring. Stortingsrepresentanten viser også til tildelingsbrevet og denne sammenligningen i sin begrunnelse, og gir uttrykk for at denne sammenligningen brukes til å stille den kommunale skatteoppkrevingen i dårlig lys. I mitt tidligere svar på spørsmål nr. 638 fra stortingsrepresentanten viser jeg til at når man skal vurdere innfordringsresultatene, er skatteoppkrevernes innfordring av restskatt for personlige skattytere og Skatteetatens innfordring av merverdiavgift de mest relevante kravene. Selv om innkrevingen rent faktisk gjennomføres av henholdsvis stat og kommune, har begge innkreverne samme utgangspunkt for innfordring og forfalte krav har samme regelverk (tvangsfullbyrdelsesloven). Resultatet vil i stor grad avhenge av hvor effektiv innfordringen til innkreverne er, blant annet hvor raskt innfordringen kommer i gang og om virkemiddelbruken er hensiktsmessig.
I årsrapporten til Skatteetaten omtales også utviklingen av merverdiavgiftsrestansen for alle avgiftsår, både total restanse og såkalt aktiv restanse. Her gjøres det uttrekk av restanser bundet i restkrav og konkurser ved beregning og vurdering av den aktiv merverdiavgiftsrestansen. Dette er en annen måling enn målingen av innfordringsresultatet for merverdiavgift som er omtalt ovenfor, og inngår ikke i resultatoppfølgingen med resultatkrav. Denne målingen gjøres for å kunne følge med på utviklingen i merverdiavgiftsrestansen. I vedlegg til årsrapporten rapporteres akkumulert og aktiv restanse for de ulike skatte- og avgiftsartene som forklaringsvariabler, både for de kravene som Skatteetaten innkrever og de som skatteoppkreverne innkrever.
I sammenligning av skatteoppkrevernes og Skatteetatens innfordringsresultater for hhv. personlig restskatt og merverdiavgift, vurderes ikke restanseutviklingene, men andel innfordret av sum krav til innfordring, jf. omtale over. Det er denne sammenligningen jeg i mitt svar på spørsmål nr. 638 har informert om tallgrunnlaget for, og som er omtalt i Skatteetatens tildelingsbrev for 2016 og høringsnotatet om overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten.
Representanten viser til at det i ettertid av mitt svar er blitt stilt spørsmål ved om mitt svar er riktig, og at det i juni-utgaven av Kommunal økonomi anføres at finansministeren enten feilinformerer eller selv er feilinformert. I denne sammenheng vises det til opplysninger som fremgår av Skatteetatens årsrapport for 2015. Jeg har ikke feilinformert og er heller ikke feilinformert, og viser til omtalen av forskjellen mellom måling av innfordringsresultater og restanseutvikling ovenfor. Derimot merker jeg meg at juni-utgaven av Kommunal økonomi har følgende omtale "Det er de aktive restansene skatteetaten måles på, mens skatteoppkrevernes innfordrings målekrav blir satt på sum ubetalte krav". Dette er ikke riktig. Som jeg har omtalt ovenfor, måles både de kommunale skatteoppkreverne og Skatteetaten på andel innfordret av sum krav til innfordring for hhv. restskatt for personlige skattytere og merverdiavgift. Verken skatteoppkreverne eller Skatteetaten måles på restansene, men Skatteetaten følger med på utviklingen av disse.
Videre oppfordrer stortingsrepresentanten til at Stortinget foreligges mer etterprøvbart tallmateriale enn det som til nå er lagt fram. Jeg vil her vise til Skatteetatens årsrapport for 2015 hvor også den kommunale skatteoppkreverfunksjonens resultater omtales. Skatteetaten har det faglige ansvaret for styring og oppfølging av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen, og i den faglige dialogen settes det klare resultatmål som følges opp av Skatteetaten og presenteres i Skatteetatens årsrapport.