Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1345 (2015-2016)
Innlevert: 20.06.2016
Sendt: 20.06.2016
Besvart: 29.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Hva vil helseministeren gjøre for å sikre at man i Norge fortsatt har like god tilgang på informasjon om legemidler til barn, og sørge for at tilgangen på internasjonale oppslagsverk som BNF-C (British Formulary for Children) opprettholdes for alt helsepersonell i Norge, og dersom man ikke lykkes med å sikre tilgangen til BNF-C, vil helseministeren stille seg positiv til at Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn utvikler et tilsvarende informasjonsverktøy?

Begrunnelse

I behandlingen av legemiddelmeldingen vedtok komiteen enstemmig følgende: «komiteen mener det er viktig å videreutvikle tilgangen på oppdatert legemiddelinformasjon på norsk. I tillegg til å opprettholde tilgangen til internasjonale oppslagsverk.»
Nasjonale behandlingsanbefalinger for barn inneholder et betydelig antall legemidler som mangler norsk markedsføringstillatelse eller som brukes "off-label". Medisiner til barn selges ofte i mindre volum og får derfor mindre oppmerksomhet fra leverandører. Dette bidrar til at andre oppslagsverk, som felleskatalogen og legemiddelhåndboken, ikke er tilstrekkelige informasjonskilder for norske leger.
For å sikre allmenn og lik adgang for alle på god informasjon om legemidler til barn har nettverket for legemidler til barn betalt for et nasjonalt abonnement på BNF-C (British Formulary for Children). Prisen på dette er nå 10-doblet til 4 millioner kroner pr år, slik at nettverket ikke har råd til en tilgang for alle i norsk helsetjeneste. man har fått til en overgangsordning, men nå er det bare sykehus med barneavdeling som har tilgang til BNF-C. Selv denne løsningen koster betydelig mer enn den opprinnelige kostnaden for tilgang.
Kompetansenettverket vurderer å utvikle et lignende verktøy, eventuelt må de få økt støtte for å bære den økte abonnementsprisen. Får man ikke løst dette, vil det gå ut over norske legers tilgang på informasjon med påfølgende risiko for suboptimal eller feil behandling av barn.
Tilgang på korrekt og oppdatert informasjon om legemidler er en forutsetning for riktig bruk, og bør prioriteres som innsatsfaktor i helsetjenesten. Her risikerer man at dårligere informasjon går ut over norske pasienter, noe som vil stå i motsvar til legemiddelmeldingens intensjon.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsepersonell kan i dag finne informasjon om legemidler fra en rekke kilder. Dette er informasjon av høy faglig kvalitet, men informasjonen er i mange tilfeller lite tilgjengelig og lite brukervennlig. På nasjonalt nivå utvikles blant annet oppslagsverk og nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. I tillegg til informasjon fra de tre offentlige aktørene, Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket og Helsedirektoratet, finnes det informasjon om legemidler fra Legemiddelhåndboken, NEL, Felleskatalogen, RELIS mv. Stortinget har ved behandlingen av Meld. St. 28 (2014-2015) legemiddelmeldingen, sluttet seg til forslaget om at det skal utredes hvordan informasjonsproduksjonen til helsepersonell kan samordnes, og hvordan det offentlige skal ivareta, bevare og tilby gode informasjonskilder til helsepersonell.
Jeg har fulgt opp dette ved å gi Folkehelseinstituttet, gjennom Kontaktpunktet for tverretatlig legemiddelinformasjon, i oppdrag å forberede utredning av hvordan informasjon til helsepersonell i størst mulig grad kan samordnes og hvordan det offentlige kan ivareta gode informasjonskilder til helsepersonell.
Jeg er også blitt gjort kjent med at det i dag ikke lenger er nasjonal tilgang til BNF-C. Helsebiblioteket har uttalt at bakgrunnen for at den nasjonale avtalen ikke er videreført er todelt: For det første ønsket ikke forlaget, som gir ut BNF-C, lenger å tilby en nasjonal avtale som gir tilgang for alle med norsk IP-adresse. For det andre var prisen de krevde for tilgang for helsetjenesten, forvaltningen og utdanningsinstitusjonene svært høy. Fra 2016 har Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn inngått en avtale som kun gir tilgang til BNF-C fra utvalgte sykehus.
Helsebiblioteket forhandler og kjøper tilgang til lisensbelagte kunnskapsressurser på vegne av hele helsetjenesten. Dette sikrer lik tilgang til kunnskap på tvers av institusjoner og sektorer og har vist seg å være mer kostnadseffektivt enn om den enkelte institusjon skal kjøpe tilgang på vegne av sine ansatte. Helsebiblioteket vil også fremover ha en sentral rolle i å sikre lik tilgang til oppslagsverk og andre kunnskapsressurser, jfr. Legemiddelmeldingen.
Hvorvidt det vil være mulig å få tilbake en bred tilgang til BNF-C er foreløpig ikke avklart, men jeg vil følge opp dette og se på mulige løsninger.