Sveinung Stensland (H): Hva vil helseministeren gjøre for å sikre at man i Norge fortsatt har like god tilgang på informasjon om legemidler til barn, og sørge for at tilgangen på internasjonale oppslagsverk som BNF-C (British Formulary for Children) opprettholdes for alt helsepersonell i Norge, og dersom man ikke lykkes med å sikre tilgangen til BNF-C, vil helseministeren stille seg positiv til at Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn utvikler et tilsvarende informasjonsverktøy?
Begrunnelse
I behandlingen av legemiddelmeldingen vedtok komiteen enstemmig følgende: «komiteen mener det er viktig å videreutvikle tilgangen på oppdatert legemiddelinformasjon på norsk. I tillegg til å opprettholde tilgangen til internasjonale oppslagsverk.»
Nasjonale behandlingsanbefalinger for barn inneholder et betydelig antall legemidler som mangler norsk markedsføringstillatelse eller som brukes "off-label". Medisiner til barn selges ofte i mindre volum og får derfor mindre oppmerksomhet fra leverandører. Dette bidrar til at andre oppslagsverk, som felleskatalogen og legemiddelhåndboken, ikke er tilstrekkelige informasjonskilder for norske leger.
For å sikre allmenn og lik adgang for alle på god informasjon om legemidler til barn har nettverket for legemidler til barn betalt for et nasjonalt abonnement på BNF-C (British Formulary for Children). Prisen på dette er nå 10-doblet til 4 millioner kroner pr år, slik at nettverket ikke har råd til en tilgang for alle i norsk helsetjeneste. man har fått til en overgangsordning, men nå er det bare sykehus med barneavdeling som har tilgang til BNF-C. Selv denne løsningen koster betydelig mer enn den opprinnelige kostnaden for tilgang.
Kompetansenettverket vurderer å utvikle et lignende verktøy, eventuelt må de få økt støtte for å bære den økte abonnementsprisen. Får man ikke løst dette, vil det gå ut over norske legers tilgang på informasjon med påfølgende risiko for suboptimal eller feil behandling av barn.
Tilgang på korrekt og oppdatert informasjon om legemidler er en forutsetning for riktig bruk, og bør prioriteres som innsatsfaktor i helsetjenesten. Her risikerer man at dårligere informasjon går ut over norske pasienter, noe som vil stå i motsvar til legemiddelmeldingens intensjon.