Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1360 (2015-2016)
Innlevert: 23.06.2016
Sendt: 23.06.2016
Besvart: 01.07.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): Flere peker på at 22. juli er tabu i klasserommet og det er på tide at elever ikke bare lærer om samholdet og rosetogene, men også om hatet bak de fryktelige handlingene.
I hvilken grad vil kunnskapsministeren bidra til en gjennomgang av hva (og hvordan) som vektlegges i skolens undervisning i forbindelse med de politiske terrorangrepene 22. juli 2011?

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Skolen har et bredt samfunnsmandat som er nedfelt i opplæringsloven § 1-1. Her står det blant annet at opplæringen skal gi elevene historisk innsikt og lære dem å tenke kritisk. Opplæringen skal bygge på verdier som likeverd og solidaritet og respekt for den enkeltes overbevisning. I tillegg skal opplæringen fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. I skolen skal alle former for diskriminering motarbeides.

Læreplanene i blant annet samfunnsfag og KRLE har flere kompetansemål som kan være naturlige utgangspunkt både for undervisning om hva som skjedde 22. juli 2011, hvordan reaksjonene i samfunnet var og også om solidariteten og samholdet i tiden etter. Kompetansemål som handler om rasisme, forebygging av kriminalitet og utfordringer i dagens samfunn er aktuelle for undervisning og diskusjon om hva som kan bidra til at enkeltpersoner utfører så brutale handlinger. Læreplanene har også kompetansemål om ulike ideologiske retninger, trossamfunn og livssyn, om etikk og moral, og om hva som ligger til grunn for et demokratisk samfunn.

Undervisning om bakenforliggende årsaker til angrepet 22. juli og ulike strømninger i samfunnet kan knyttes til kompetansemål i flere ulike fag, men det er lærerne og skolene som har ansvar for å konkretisere kompetansemålene og velge innhold og metode for undervisningen som vil bidra til at elevene kan nå målene i fagene. Nasjonale utdanningsmyndigheter definerer ikke det konkrete innholdet i fagene og jeg har tillit til at skolene og den enkelte lærer finner gode undervisningsopplegg som bidrar til elevens læring.

I Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, foreslår regjeringen en fagfornyelse som legger til rette for progresjon, dybdelæring og tydeligere prioriteringer i fagene. Departementet foreslår tre tverrfaglige temaer som skal sikre at viktige temaer og sentrale utfordringer som er aktuelle over tid, ivaretas i opplæringen. Ett av disse er demokrati og medborgerskap, som skal legge til rette for læring som styrker elevens demokratiforståelse og evne til å delta i demokratiske prosesser og fellesskap. Arbeidet med fagfornyelsen og de tre tverrfaglige temaene vil være en åpen prosess som involverer relevante interessenter og aktører. Målsettingen for dette arbeidet er tydeligere læreplaner som legger bedre til rette for dybdelæring.