Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1398 (2015-2016) Innlevert: 30.06.2016 Sendt: 30.06.2016 Besvart: 06.07.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug
Heidi Greni (Sp): UDI har inngått avtaler om mottakskapasitet for asylsøkere som langt overskrider det faktiske behovet. På grunn av de lave ankomsttallene for asylsøkere, opplyser UDI på sin hjemmeside at de nå avlyser flere regionale anbudskonkurranser. Som følge av at mottaksdrift er konkurranseutsatt, sitter likevel UDI på en rekke bindende og langsiktige avtaler hvor det betales for ubrukt kapasitet. Hva er de totale kostnader for ubrukte plasser i asylmottak i 2015 og 2016?
Sylvi Listhaug: I planleggingen av mottakskapasitet må UDI løpende avveie hensynet til å sikre tilstrekkelig med innkvartering til personer som søker beskyttelse opp mot hensynet til effektiv ressursbruk. Som følge av blant annet inn- og utflyttinger i asylmottak, familiesammensetning, sesongsvingninger i ankomstene og anskaffelses- og oppsigelsestid knyttet til kontraktene, er det ikke realistisk å legge til grunn full eller lik kapasitetsutnyttelse i mottakssystemet til enhver tid. I budsjetteringen av postene knyttet til mottaksdrift har det de senere år vært lagt til grunn at det i en normalsituasjon vil være realistisk med en gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse på årsbasis på 85 prosent knyttet til ordinære mottaksplasser og plasser for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Hovedstammen av mottakssystemet består av avtaler med tre års varighet og tre måneders oppsigelsestid. For å øke fleksibiliteten i avtalene består de gjerne av en del som gjelder plasser som det betales for uavhengig av om de er i bruk, og en del for stykkprisplasser som kan tas i bruk og betales for etter anmodning fra UDI. Det bor for tiden om lag 23 000 personer i UDIs asylmottak. Som et resultat av de høye ankomstene høsten 2015 består mottakssystemet for tiden av en rekke ulike plasstyper. I tillegg til ordinære transittplasser og ordinære plasser for asylsøkere og enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, ble det høsten 2015 bygget opp to ankomstsentre og fire store løsninger for å ivareta den høye tilstrømmingen. I tillegg gikk man til anskaffelse av en rekke akuttinnkvarteringer som hotell og andre overnattingssteder. På det meste var det om lag 17 000 akuttinnkvarteringsplasser. Disse akuttinnkvarteringsplassene er nå bygd ned, men i nedbyggingsfasen har det av praktiske årsaker oppstått betydelig ledig kapasitet. Sett opp mot en teoretisk, men ikke realistisk utnyttelsesgrad på 100 prosent, kan det antas at utgiftene til ubrukt kapasitet i akuttinnkvartering utgjorde om lag 258 mill. kroner i 2015 og om lag 374 mill. kroner i de seks første månedene i 2016. Ankomstsentrene er ikke med i disse tallene. For de ordinære mottaksplassene, inkludert transittplasser og plasser for enslige mindreårige asylsøkere, samt de fire store løsningene, kan det antas at sammenlignet med en teoretisk, men ikke realistisk utnyttelsesgrad på 100 prosent, utgjorde utgiftene til ubrukt kapasitet om lag 122 mill. kroner i 2015 og om lag 391 mill. kroner i de seks første månedene i 2016. Prognosen for asylsøkere til Norge i 2016 ble nylig betydelig nedjustert fra et punktanslag på 25 000 asylsøkere til et punktanslag på 10 750 asylsøkere innenfor et usikkerhetsspenn fra 4 000 til 25 000 asylsøkere. Den store usikkerheten på feltet knyttet til blant annet hvilken effekt både innenlandske tiltak og tiltak på europeisk nivå kan ha for tilstrømmingen til Norge, gjør det for tiden krevende å planlegge mottakskapasiteten. Dette gjør det også aktuelt å inntil videre beholde en noe større overskuddskapasitet enn vanlig i mottakssystemet. Dersom asylankomstene holder seg lave legger UDI opp til en større nedbygging av mottakskapasiteten utover høsten.