Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1445 (2015-2016)
Innlevert: 15.08.2016
Sendt: 15.08.2016
Besvart: 18.08.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Meiner justisministeren at intensjonen til fleirtalet i justiskomiteen er tilstrekkeleg ivareteken når dei enkelte kommunane ikkje får delta i styringsgruppene som skal arbeide med tenestestadsstruktur i politiet, og viss ikkje, kva vil han gjera for å sikre kommunane deltaking i desse gruppene?

Begrunnelse

Sjølv om ikkje Senterpartiet var einig i den politireforma som vart vedteken, er vi svært opptekne av at resultatet blir så godt som mogleg innanfor dei rammene som no er sett. Regjeringa har lova kommunane deltaking i prosessane, då må også denne deltakinga vera reell. Å gjera alle til lags når det er bestemt på førehand at det skal gjennomførast ei massiv nedlegging av lensmannskontor vil vera praktisk talt umogleg. At politimeistrane lyttar til dei kommunane som blir påverka av nedleggingane må likevel vera eit minstekrav. Kommunane må også kunne påverke utfallet med relevante innspel. Det er dessverre allereie no grunn til å stille spørsmål ved kor reell kommunane si deltaking vil bli.

I Innst. 307 L (2014-2015), jf. innst. 306 S (2014–2015) la fleirtalet i justiskomiteen føringar for korleis prosessen ved endringar skulle gjennomførast. Det vart lagt opp til at kommunane skulle ha rett til å uttale seg om spørsmåla. Det skulle opprettast ei styringsgruppe som mellom anna skulle utforme mandat for arbeidet med endringsprosessen, gje føringar og bidra til gjennomføringa, og i tillegg gje skriftleg tilråding om struktur for tenestestad til politimeisteren. Vidare seier merknadene at «Styringsgruppen ledes av politiet og skal som et minimum bestå av representanter for politimesteren og ha representasjon fra de berørte kommunene."

Dei prosessane som er sett i gong av politimeistrane rundt om i landet speglar ikkje den reforma som Regjeringa har lova og som stortingsfleirtalet har røysta for. No ser vi at føringane frå fleirtalet i justiskomiteen blir tolka på ein slik måte at dei enkelte kommunane ikkje får delta i styringsgruppene. Dette er tilfellet mellom anna i Telemark, der berre ein representant frå kvart regionråd er invitert til å sitje i styringsgruppa. Berre fire av 18 kommunar i Telemark får då vera med i styringsgruppa. Dette vil seie at fleirtalet av kommunane står utan ein representant som kan fremje deira lokale synspunkt og vurderingar i styringsgruppa. Regjeringa har gjeve eit heilt anna inntrykk overfor Stortinget og media når dei har snakka om lokal forankring og at dei einskilde kommunane skal få noko å seie i prosessen.

Eg meiner at måten prosessen no blir gjennomført på, er urovekkjande. Det er klart at dei einskilde kommunane ofte vil ha ulike synspunkt på kvar desse tenestestadane skal liggje. Plasseringa av lensmannskontora betyr mykje for dei som bur lokalt og som kan risikere å miste lensmannskontora sine. Det er dei enkelte kommunane som best kjenner til lokale behov og utfordringar. Vi ønskjer at avgjerdene skal byggje på best mogleg grunnlag. Å ha alle kommunar, med sine ulike interesser, representerte i styringsgruppene er derfor heilt sentralt viss Regjeringa skal følgje opp sine eigne lovnader om lokalt medeigarskap.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg er opptatt av at vi skal ha et kompetent og effektivt lokalt politi, som sikrer innbyggerne trygghet. Den lokale tjenestestedsstrukturen skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger.

I Innst. 306 S (2014-2015) går det klart frem at berørte kommuner skal tas med på råd i lokalisering av tjenestesteder, men at det også må legges vekt på de politifaglige vurderingene når lokalisering avgjøres. I vårt brev datert 14.3.2016 til Politidirektoratet, er det gitt retningslinjer for arbeidet med lokal struktur, basert på Stortingets føringer.

Spørsmålet fra representanten Klinge er forelagt Politidirektoratet. Direktoratet bekrefter at Stortingets intensjoner følges opp, slik at samtlige berørte kommuner får tilbud om representasjon i styringsgruppen og at kommunene skal sikres reell deltakelse og innflytelse i prosessen.

I spørsmålet vises det til prosessen i Telemark. Det hevdes at de enkelte kommunene ikke får delta i styringsgruppen og at det kun er en representant fra hvert regionråd som er invitert til å sitte i styringsgruppen.

Politidirektoratet opplyser at dette ikke medfører riktighet. Sør-Øst politidistrikt har sendt brev til samtlige berørte kommuner i politidistriktet der det inviteres til representasjon i styringsgruppen og det inviteres til dialogmøte med kommunene i september. Politidistriktet understreker i brevet at de ønsker god involvering fra kommunene.

I Sør-Øst politidistrikts invitasjon til representasjon i styringsgruppen ble kommunene i utgangspunktet anmodet om representasjon gjennom regionråd. Sør-Øst politidistrikt består av 54 kommuner. Konkret ble det anmodet fra politidistriktet om representasjon gjennom Grenlandssamarbeidet, Midt-Telemarkrådet, Vest-Telemarkrådet og Kongsbergregionen. Bakgrunnen for denne anmodningen har vært et ønske om å etablere en styringsgruppe av en slik størrelse at den kan bli en arena for tett og god dialog og meningsutveksling.

Kommunene er bedt om å gi Sør-Øst politidistrikt tilbakemelding på ønsket representasjon i styringsgruppen innen 17. august. Politidistriktet har fått tilbakemelding fra noen kommuner om at det er ønskelig at flere kommuner deltar i styringsgruppen. Dette vil politidistriktet imøtekomme, og de har derfor sørget for at alle kommuner som ønsker å være representert i styringsgruppen får delta i dette arbeidet.

Sør-Øst politidistrikt har videre lagt opp til bred involvering med fylkesvise dialogmøter med alle kommunene, skriftlig spørreundersøkelse til alle kommuner og høringskonferanser. I tillegg inviteres alle berørte kommuner til å gi skriftlige innspill til politimesterens forslag til ny lokal struktur.

Det er Politidirektoratet som, på grunnlag av politifaglige kvalitetskriterier og prosessuelle krav, er gitt myndighet til å fastsette endringer i politiets lokale struktur. Jeg legger til grunn at politidistriktene og Politidirektoratet lojalt følger arbeidet med ny tjenestestedsstruktur i samsvar med enigheten i Stortinget. Avslutningsvis vil jeg minne om at Politidirektoratets beslutning om tjenestestedsstruktur kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet av den eller de kommunene som vil bli direkte berørt av endringen.