Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1447 (2015-2016)
Innlevert: 15.08.2016
Sendt: 16.08.2016
Besvart: 23.08.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Hva synes statsråden om at administrerende direktør i Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS) har (haste) besluttet at legemiddelpriser i offentlige anbud skal hemmeligholdes, hvilket ansvar skal HINAS ha videre, og kan statsråden gi en klar definisjon på når hemmelighold rundt helseforetakenes innkjøp er akseptabelt i tråd med Forvaltningslovens § 13?

Begrunnelse

I et brev sendt alle landets helseforetak tidligere i år varslet Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS) at legemiddelpriser inngitt i offentlige anbud ikke lenger skal være offentlige. Dette er i strid med praksisen som Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) har praktisert i 20 år.

Foretaksmodellen i sykehussektoren har en slett historie knyttet til åpenhet i sitt 14 år korte liv i norsk forvaltning. Hadde de øverste lederne i denne modellen fått sette standarden, hadde både pasienter og journalister vært utelukket fra styrerommene, og både sakspapirer og postjournaler hadde blitt hemmeligholdt. Gjennom norske sykehus og spesialhelsetjenesten passerer det i 2016 om lag 140 mrd. skattekroner, hvorav legemidler i offentlige anbud utgjør om lag 8 mrd. kr.

med innlemmingen av LIS i HINAS har vi sett en nylig praksisendring. Innkjøpssjefen i HINAS har besluttet at enhetspriser i nasjonale anskaffelser skal regnes som forretningshemmeligheter, og mener dette er i tråd med offentlighetsloven og forvaltningsloven.

Det skjer, nokså umusikalsk, omtrent samtidig med at Helse- og omsorgsdepartementet ved statsråden presenterer Meld. St. 34 Verdier i pasientens helsetjeneste - den såkalte prioriteringsmeldingen. I Kapittel 14, "Åpenhet og brukermedvirkning", inviteres Stortinget til "tydeligere å ta stilling til prinsippene som skal ligge til grunn for prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten".

Åpenhet bør fremdeles være en hovedregel i anbudsutlysninger, også når det kommer til legemidler. I dag er det stor usikkerhet knyttet til hvor stort rommet for hemmelighold er. Det er behov for en tydelig og prinsipiell avklaring fra politisk hold.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Utgangspunktet er åpenhet i beslutningsprosessene i helsetjenesten. Det er viktig for legitimiteten til beslutningene. Samtidig kan åpenhet i visse situasjoner ha en kostnad, og det må tas et valg mellom fordeler og ulemper ved åpenheten i disse situasjonene. Dette er særlig aktualisert gjennom utviklingen i legemiddelmarkedet de siste årene, og da særlig i tilknytning til spørsmålet om ikke-offentlige rabatter. Som drøftet i stortingsmeldingen om prioritering mener regjeringen at ulempene knyttet til et særnorsk krav om åpenhet om priser på legemidler vil være vesentlig større enn fordelene, jf. omtale i kapittel 14.1.1.

Bruk av rabattavtaler mellom det offentlige og legemiddelindustrien må håndteres innenfor de rammer som dagens lovverk setter. Dette ble bl.a. drøftet i Prop. 83 L (2015-2016) Endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter og rabatter) som Stortinget behandlet i vår. Offentleglova, forvaltningsloven og legemiddelloven regulerer i hvilken grad legemiddelpriser kan unntas offentlighet. Forvaltningen har etter forvaltningsloven § 13 taushetsplikt om forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å unnta offentlighet av hensyn til den som opplysningene angår. En tilsvarende bestemmelse finnes i legemiddelloven § 30. Legemiddelpriser kan være underlagt taushetsplikt, for eksempel fordi produsenten ved åpenhet vil kunne få et vanskelig forhandlingsutgangspunkt i andre land.

De regionale helseforetakene ble i foretaksmøtet 7. januar 2015 bedt om å etablere et felles eid foretak for samordning av innkjøp. Sykehusinnkjøp HF ble stiftet i desember 2015. Foretaket skal understøtte spesialisthelsetjenestens behov for innkjøpstjenester. HINAS eies av de regionale helseforetakene, og vil inngå i det nye foretaket. De regionale helseforetakene er ansvarlige for at bruk av ev. rabattavtaler med legemiddelindustrien og hemmelighold av priser i offentlige anbud praktiseres innenfor gjeldende regelverk. Jeg er kjent med at de regionale helseforetakene har nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede problemstillingen som stortingsrepresentanten refererer til i sitt spørsmål nærmere.