Begrunnelse

I et brev sendt alle landets helseforetak tidligere i år varslet Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS) at legemiddelpriser inngitt i offentlige anbud ikke lenger skal være offentlige. Dette er i strid med praksisen som Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) har praktisert i 20 år.
Foretaksmodellen i sykehussektoren har en slett historie knyttet til åpenhet i sitt 14 år korte liv i norsk forvaltning. Hadde de øverste lederne i denne modellen fått sette standarden, hadde både pasienter og journalister vært utelukket fra styrerommene, og både sakspapirer og postjournaler hadde blitt hemmeligholdt. Gjennom norske sykehus og spesialhelsetjenesten passerer det i 2016 om lag 140 mrd. skattekroner, hvorav legemidler i offentlige anbud utgjør om lag 8 mrd. kr.
med innlemmingen av LIS i HINAS har vi sett en nylig praksisendring. Innkjøpssjefen i HINAS har besluttet at enhetspriser i nasjonale anskaffelser skal regnes som forretningshemmeligheter, og mener dette er i tråd med offentlighetsloven og forvaltningsloven.
Det skjer, nokså umusikalsk, omtrent samtidig med at Helse- og omsorgsdepartementet ved statsråden presenterer Meld. St. 34 Verdier i pasientens helsetjeneste - den såkalte prioriteringsmeldingen. I Kapittel 14, "Åpenhet og brukermedvirkning", inviteres Stortinget til "tydeligere å ta stilling til prinsippene som skal ligge til grunn for prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten".
Åpenhet bør fremdeles være en hovedregel i anbudsutlysninger, også når det kommer til legemidler. I dag er det stor usikkerhet knyttet til hvor stort rommet for hemmelighold er. Det er behov for en tydelig og prinsipiell avklaring fra politisk hold.