Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1579 (2015-2016)
Innlevert: 09.09.2016
Sendt: 12.09.2016
Besvart: 19.09.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Kan statsråden redegjøre for hvilke krav til lønn, diett, reise og opphold Statens vegvesen stiller til sine entreprenører og deres underentreprenører ved anbudskonkurranser for vegbygging og vegvedlikehold i Norge, hvilke andre krav Statens vegvesen stiller for å unngå sosial dumping, og hvordan Statens vegvesen i så fall sikrer at disse kravene overholdes?

Begrunnelse

Statens vegvesen er i dag hovedentreprenør for veibygging og vedlikehold i Norge. Til dette arbeidet hyrer Statens vegvesen inn store entreprenører. Disse entreprenørene leier inn sine underentreprenører ved anbud.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Det er viktig for regjeringen å sikre en sunn og rettferdig konkurranse i entreprenørmarkedet. Vi må sikre at skattebetalernes penger brukes best mulig samtidig som bedrifter og arbeidstakere ivaretas på en god måte. Det er for meg viktig at det er de beste bedriftene som vinner, og at juksemakere avsløres og utelukkes fra konkurranse. Vi har god og tett dialog med Staten Vegvesen om problemstillingene som reises i dette spørsmålet, og jeg opplever at Statens Vegvesen både tar det på alvor og gjør viktige grep for å styrke deres oppmerksomhet rundt tema. Det gjelder også for Nye Veier.

Til første delen av spørsmålet, dvs. hvilke krav Statens vegvesen stiller til entreprenører og underentreprenører for å unngå sosial dumping, vil jeg vise til at vegvesenets kontrakter følger forskrifter og håndbøker. Det innebærer at lønns- og arbeidsvilkår i allmengjorte og landsomfattende tariffavtaler skal følges i alle kontrakter. Lønns- og arbeidsvilkår omfatter i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg, ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av gjeldende tariffavtale.

Dersom det avdekkes uoverensstemmelser med gjeldende tariff, skal avvikene håndteres i samsvar med kontraktens sanksjonsbestemmelser. Sanksjonsbestemmelsene er bygd opp trinnvis der kontraktspart gis mulighet til å rette opp de avvik som eventuelt er avdekket. Dersom avvikene ikke rettes opp innen angitte frister, blir sanksjoneringen trappet opp. I ytterste konsekvens kan kontrakt bli hevet. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår, kan entreprenøren bli utelukket fra framtidige kontrakter med Statens vegvesen.

Kravene som stilles i kontrakt med Statens vegvesens kontraktspart skal videreføres i kontrakter med eventuelle underentreprenører.

I tillegg til de kontraktsfestede kravene om lønns- og arbeidsvilkår stiller Statens vegvesen krav til referanser fra tilsvarende arbeider. Krav til HMS-kort fra dag 1, er også ett krav som bidrar til ryddighet og ordnede lønns- og arbeidsvilkår siden kortutsteder sjekker at man er registrert i nærmere angitte offentlige registre. Et annet tiltak som bidrar til bedre styring og kontroll av underentreprenører er kravet om maks to ledd under Staten vegvesens sin kontraktspart, noe som også kan ha en gunstig effekt for å unngå sosial dumping.

Når det gjelder det andre spørsmålet om hvordan Statens vegvesen sikrer at kravene overholdes, gjøres det gjennom valg av seriøse entreprenører og aktiv oppfølging ute på prosjektene. Lokalt samarbeider Statens vegvesen etter behov med Arbeidstilsyn og skattemyndighetene. På overordnet nivå har Statens vegvesen i tillegg dialog med partene i arbeidslivet, DIFI og andre offentlige byggherrer for å forbedre kontrakter, prosedyrer og praksis.

Statens vegvesens prosjektledere på bygge-, drifts og vedlikeholdskontrakter har ansvar for å sikre lønns- og arbeidsvilkår ved sine prosjekt. De har et støtteapparat internt, organisert i hver region, som kan bistå under kontroller. Dersom det er behov for ytterligere kompetanse og ressurser, har Statens vegvesen inngått en rammeavtale sammen med Oslo kommune for utførelse av kontroller. Hvordan Statens vegvesen kontrollerer og følger opp lønns- og arbeidsvilkår er nedfelt i prosedyrer og sjekklister for kontroll av lønns- og arbeidsforhold.

Vegvesenet gjør flere ting for å sørge for at kravene overholdes. Etaten har fem hovedsatsingsområder for dette i dag, valg av seriøse entreprenører, utførelse og omfang av kontroll, kompetanseheving, støtteapparat og samarbeid med myndigheter og partene i arbeidslivet.

Statens vegvesen arbeider med å etablere en erfaringsdatabase der man samler erfaringer fra tidligere oppdrag. Dette vil være et viktig tiltak for å kunne bruke erfaringer fra tidligere prosjekter mer systematisk enn det som har vært gjort fram til nå, samtidig som det vil være et bidrag til utvikling av entreprenører.

Statens vegvesen skal øke omfanget av kontroller og sikre at kontrollene blir mer enhetlige. Statens vegvesen har våren 2016 forbedret verktøyet for kontroller, slik at både ansvar og grense for sanksjoner er tydeligere klargjort. Det satses på mer systematisk opplæring og økt aktivitet i støtteapparatet.

Statens vegvesen vil også fortsette samarbeidet med myndigheter, partene i arbeidslivet og andre byggherrer, særlig Jernbaneverket.

Tidlig neste år planlegger Statens vegvesen en grundig evaluering av hovedsatsingsområdene og iverksatte tiltak. Dersom det viser seg at noen av dagens tiltak ikke har hatt forventet effekt, vil etaten foreslå nye og forbedrede tiltak for å styrke vernet mot sosial dumping.