Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1602 (2015-2016)
Innlevert: 15.09.2016
Sendt: 16.09.2016
Besvart: 23.09.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): For at spesialisthelsetjenesten skal kunne prioritere henviste pasienter riktig er det viktig at det foreligger gode henvisninger med de nødvendige opplysningene. Haukeland Universitetssykehus har utviklet et verktøy som har dokumentert 30 % bedring av kvaliteten på henvisninger.
Vil ministeren ta initiativ til at et så effektivt og brukervennlig verktøy for god prioritering så raskt som mulig blir gjort tilgjengelig som et nasjonalt beslutningsverktøy?

Begrunnelse

Det elektroniske henvisningsverktøyet er utviklet i samarbeid mellom praksiskonsulentene og klinikere på ulike avdelinger på Haukeland Universitetssykehus. Når de kontaktet helsedirektoratet med de godt dokumenterte resultatene fikk de liten respons.
All erfaring viser at gode retningslinjer har stor betydning for god prioritering, like behandlingstilbud og effektiv ressursbruk.
Når vi besøker virksomhetene registrerer vi at helseinstitusjonene bruker mye ressurser på å lage egne retningslinjer for å sikre mer enhetlig og kunnskapsbasert praksis. Her er det potensial for å sette ut oppdrag til gode fagmiljø for å utarbeide grunnlaget for nasjonale retningslinjer, fremfor alt det dobbeltarbeidet som foregår i dag uten å få en nasjonal enhetlig praksis.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig i at gode henvisninger med tilstrekkelig informasjon er nødvendig for å foreta riktige prioriteringer i helse- og omsorgssektoren. Det er viktig at pasienten i kontakt med de ulike delene av helse- og omsorgssektoren møter et best mulig planlagt forløp. Standardisert henvisningspraksis kombinert med beslutningsstøtte kan understøtte bedre pasientbehandling.
Helsedirektoratet har et lovfestet ansvar for utvikling og formidling av nasjonalt normerende retningslinjer og veiledere. Disse utarbeides i samarbeid med helsepersonell, fagmiljøer og brukere, og skal gi klinikere og ledere i helsetjenesten kunnskapsbasert veiledning og motvirke uønsket variasjon.
Helsedirektoratet har utgitt pakkeforløp for kreft med tilhørende diagnoseveiledere til bruk for fastlegene. Diagnoseveilederne inneholder kriterier for henvisning til pakkeforløp og informasjon om hva fastlegen bør undersøke før henvisning. Det er igangsatt arbeid med å utvikle en rekke sykdomsspesifikke veiledere.
For å bidra til at henvisningene inneholder nødvendig informasjon, utviklet Helsedirektoratet i 2015 også en digital henvisningsveileder. Denne henvisningsveilederen ønsker vi å gjøre lett tilgjengelig for fastlegene. Gjennom det nasjonale prosjektet for å forbedre legenes elektroniske pasientjournalsystemer ("EPJ-løftet"), pågår det derfor et arbeid med å få henvisningsveilederen integrert inn i fastlegenes systemer. Dette vil gjøre det raskere for fastlegene å finne relevant beslutningsstøtte når de skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten.
Jeg er også kjent med at det pågår mye bra arbeid i helseregionene. Arbeidet i Helse Vest RHF, som representanten viser til, er et godt eksempel. Helse Vest RHF startet tidlig et regionalt utviklingsarbeid for å forbedre henvisningene gjennom konsise råd og mulighet for interaktive prosesser, og de har gode erfaringer å vise til. Samtidig opplyser Helse Vest RHF at de ser det som lite gunstig å etablere regionale henvisningsråd, og at de ønsker et nasjonalt samarbeid. Nasjonale retningslinjer skal sikre at pasientene får likeverdige helsetjenester og møter en enhetlig praksis.
For å få til gode veiledere, er Helsedirektoratet avhengig av at fagmiljøer i tjenesten bidrar i utviklingen. Dette er det god praksis på. Fagmiljøene har for eksempel deltatt i utvikling av pakkeforløpene for kreft, diagnoseveilederne, prioriteringsveilederne og henvisningsveilederen. Personell fra miljøet i Helse Vest RHF, som representanten viser til, deltok også i dette arbeidet. Jeg har tillit til at vi gjennom et slikt samarbeid vil få på plass gode og entydige råd som vil bli gjort tilgjengelig for helsepersonell.
Ny teknologi, kunnskap og behandling gjør det mulig å gi et stadig bedre tilbud. På lang sikt jobber vi mot én innbygger – én journal som er en felles, nasjonal løsning for hele helse- og omsorgssektoren. En slik løsning vil gi helsepersonell tilgang til nødvendig informasjon om pasienten og også inkludere prosess- og beslutningsstøtte. Dette vil styrke pasientsikkerheten og kvaliteten i tjenesten.