Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1609 (2015-2016)
Innlevert: 16.09.2016
Sendt: 19.09.2016
Besvart: 27.09.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan helse- og omsorgsministeren redegjøre for status for hver av de 20 tiltakspunktene opplistet på s. 20-21 i handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, hva er planen framover for hvert av tiltakene og om disse planene vil innebære økte bevilgninger?

Begrunnelse

Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020 inneholder 20 viktige tiltak mot spredning av antibiotikaresistens.

Det er avgjørende for det nasjonale arbeidet at det blir fortgang i arbeidet med å få tiltakene til å virke ute i befolkningen og i helsetjenesten, herunder: Styrke antibiotikasenteret for primærmedisin (Asp), styrke regionale kompetansesentre for smittevern, styrke Fylkesmannens rolle i antibiotikaarbeidet, bedre vaksinasjonsdekningen i barnevaksinasjonsprogrammet, innføre vaksinasjonsprogram for voksne, bedre tilpassede pakningsstørrelser og formuleringer for antibiotika, redusere gyldighetstiden for antibiotikaresepter, innføre beslutningsstøtte, sikre rask innføring av diagnosekoder på resept, innføre antibiotikastyringsprogram i sykehusene, system for jevnlig oppdatering av retningslinjene, bedre antibiotikabruk i sykehjem, Styrket bistand om

antibiotikabruk fra de regionale kompetansesentrene for smittevern til regionenes sykehjem, Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter på individnivå (KUPP) i sykehjem, Etterutdanningsgrupper for leger i kommunale helseinstitusjoner.

Halvparten av tiltakene oppgis å skulle dekkes innenfor rammen, det er et fåtall av tiltakene hvor det oppgis en bestemt sum.

Spørsmålsstilleren mener at denne handlingsplanen er en god start dersom den faktisk gjennomføres. Ambisjonsnivået må følges av ressurser. Og handlingsplanen må følges opp videre med styrkede tiltak eksempelvis på smittevernområdet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: La meg først takke representanten Kjersti Toppe for hennes interesse og engasjement for arbeidet mot antibiotikaresistens. Vi deler den oppfatning at dette er en sak av aller største viktighet og at vi må gjøre det vi kan, både nasjonalt og internasjonalt, for å bremse opp for den utviklingen vi nå ser i alle verdens land hvor antibiotikaresistens blir et stadig større problem.

Styringsgruppen for handlingsplanen er av departementet bedt om å utarbeide årlige statusrapporter om målene og tiltakene i handlingsplanen. Første ordinære rapport vil være ferdig innen utløpet av 2016. Nedenfor følger en statusrapportering for tiltakspunktene i handlingsplanen.

Organisatoriske tiltak (tiltak 2.1, 2.2, 2.3, 2.4 og 6.2)

Styringsgruppen for handlingsplanen har hatt månedlige møter siden mars 2016. I tillegg til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, Direktoratet for e-helse og de regionale helseforetakene, er Tannlegeforeningen og Legeforeningen med i styringsgruppen. Referansegruppen for handlingsplanen hadde første møte 21. september. Helsedirektoratet får 0,5 mill. kroner for å drifte sekretariatet for implementering av handlingsplanen.

Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) har fått tildelt 4 mill. kroner ekstra i bevilgning for 2016 for oppfølging av tiltak i handlingsplanen. De regionale helseforetakene har i det årlige oppdragsbrevet fra HOD fått i oppgave å styrke de regionale kompetansesentrene for smittevern. Så langt har tre av de regionale helseforetakene i år styrket de regionale kompetansesentrene for smittevern med personalressurser tilsvarende ca. 3,5 mill. kroner. Fylkesmannsembetene er gjennom det årlige tildelingsbrevet gitt i oppdrag å bistå i implementeringen av handlingsplanen.

Informasjonskampanje mot befolkningen (tiltak 3.1)

Regjeringen har satt av 5 mill. kroner i 2016 til en befolkningsrettet informasjonskampanje om antibiotika og antibiotikaresistens. Helsedirektoratet arbeider nå med å utforme kampanjen, og gjennomfører kartleggingsundersøkelser i målgruppene ved hjelp av befolkningsundersøkelser og fokusgrupper. Kampanjeperioden starter opp høsten 2016, og hoveddelen av kampanjen er planlagt å sammenfalle med kommende influensasesong.

Vaksinasjon (tiltak 3.2 og 3.3)

Folkehelseinstituttet arbeider kontinuerlig med å sikre god vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet. Instituttet har fått i oppdrag å utrede et vaksinasjonsprogram for voksne. Utredningen vil bli ferdigstilt og oversendt til HOD i løpet av høsten.

Bedre tilpassede pakningsstørrelser og formuleringer for antibiotika (tiltak 3.4)

Legemiddelverket har påbegynt følgende arbeid for bedre tilpassede pakningsstørrelser og formuleringer for antibiotika:

- Utarbeide forslag til antibiotika hvor pakningsstørrelsen kan endres for å bli lik normal behandlingslengde

- Gjennomgang av pris og refusjon for aktuelle legemidler

- Utredning av muligheten til å bryte pakninger på apotek dersom det blir vanskelig å redusere pakningsstørrelsen

- Utredning av muligheten til å maskere den vonde smaken på mikstur med innhold av fenoksymetylpenicillin med tanke på legemidler til små barn

- Utrede muligheten til å få markedsført flere formuleringer av antibakterielle legemidler til barn (mikstur), på bakgrunn av behov definert av kliniske miljø i Norge, eller WHOs «essential list of medicines for children»

- Vurdere utvidet informasjon om bruk av antibiotika i tablettformulering til barn.

Redusere gyldighetstid for resept for antibiotika (tiltak 3.5)

Helsedirektoratet har vurdert helsefaglige kriterier for innføring av redusert gyldighetstid for antibiotikaresepter. Samtidig har Statens legemiddelverk og Direktoratet for e-helse utarbeidet alternativer til tekniske løsningsforslag. Første test av tekniske løsninger vil trolig kunne gjennomføres i 2017.

Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) for antibiotika (tiltak 4.1 og 6.3)

Til sammen 455 fastleger i Tromsø og omegn, Trondheim og omegn, samt Nord-Trøndelag mottok kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter om antibiotika i perioden november 2015 til januar 2016. KUPP er i år styrket med 1,8 mill. kroner for dette formålet. Videre planer for KUPP er som følger:

- Fastleger i enkelte kommuner i Nordland og Finnmark tilbys besøk i perioden april – desember 2016.

- Resterende fastleger i Sør-Trøndelag, samt hele Møre og Romsdal tilbys besøk i perioden mars – desember 2016.

- Alle fastleger i Bergen kommune tilbys besøk i perioden oktober – desember 2016.

- Alle fastleger i Østfold fylke tilbys besøk i perioden oktober – desember 2016.

- Det forventes at 1200-1300 fastleger vil ha deltatt i antibiotikakampanjen for kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter innen utgangen av 2016, inkludert fastleger som også arbeider i sykehjem.

Gjennomgang av egen antibiotikaforskrivning på gruppenivå (tiltak 4.2)

Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) gjennomfører kurs med kollegabasert terapiveiledning for 280 fastleger i 60 grupper av 5 leger i hver gruppe i Buskerud med oppstart høsten 2016. Det er laget en nasjonal plan for videre gjennomføring av kurspakken etter piloten.

Beslutningsstøtte (tiltak 4.3)

En løsningsbeskrivelse for innføring av beslutningsstøtte ble vedtatt i kravdokumentet for EPJ-løftet juni 2016. Legemiddelverket arbeider med brukerhistorier som skal ligge til grunn for utarbeidelsen. Neste trinn vil være utvikling og test i EPJ.

Diagnosekoder (tiltak 4.4)

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse har foreslått alternative løsninger for innføring av diagnosekoder på antibiotikaresepter. Å følge opp Stortingets vedtak om innføring av diagnosekoder på alle antibiotikaresepter på en måte som samtidig ivaretar personvernet er utfordrende. Det arbeides aktivt med å finne en løsning.



Antibiotikastyringsprogram (tiltak 5.1)

Ifølge handlingsplanen skal alle sykehus starte innføring av antibiotikastyringsprogram i løpet av 2016. Full implementering skal være på plass i 2017. Helsedirektoratet har mottatt første statusrapport om innføring av styringsprogrammer. Helseforetakene skal utarbeide egne milepælsplaner for dette arbeidet innen 1. oktober.

System for jevnlig oppdatering av retningslinjene (tiltak 5.2)

Helsedirektoratets retningslinjer for antibiotikabruk i sykehus vil bli publisert i et åpent, digitalt format i løpet av høsten 2016. Samtidig legges en plan for videre oppdatering.

Bedre overvåking av antibiotikabruk i sykehjem (tiltak 6.1)

Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) og Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) har i samarbeid med blant annet Folkehelseinstituttet planlagt og iverksatt ulike prosjekter om implementering av antibiotikastyringsprogram. I disse prosjektene legges det opp til å måle effekt av tiltakene ved månedlige prevalensundersøkelser om antibiotikabruk ved hjelp av Folkehelseinstituttets dataverktøy, PIAH-nett. I dag er det mulig å registrere data fra maks fire prevalensundersøkelser per år i PIAH-nett. Det jobbes for å få på plass tekniske løsninger som muliggjør månedlige registreringer av data. Dette er planlagt å komme på plass i løpet av 2017.

Etterutdanningsgrupper for leger i kommunale helseinstitusjoner (tiltak 6.4)

Antibiotikasenteret starter en pilotstudie om antibiotikabruk i sykehjem og kommunale akutte døgnplasser i Østfold denne høsten. I henhold til videre planer skal prosjektet utvides med 10 fylker i 2017, og tilbys i resten av landet i løpet av 2018.

Tannhelse (tiltak 7.1)

Den norske tannlegeforening har en etablert en fagkomité som arbeider med tiltak for å optimalisere tannlegers rekvirering av antibiotika. Tannlegeforeningen deltar også i styringsgruppen for handlingsplanen.

Som det framgår over er arbeidet mot antibiotikaresistens for inneværende år styrket med om lag 15 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til en betydelig aktivitet på området innen helsesektoren som ikke så lett lar seg tallfeste. Infrastrukturen i overvåkningen av antibiotikabruk og antibiotikaresistens er i hovedsak på plass. Vi har en rekke kompetansemiljøer på antibiotikaresistens (Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP), Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS), Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-RES), referansefunksjon for MRSA ved St. Olavs hospital, Antibiotikakomiteen (gir råd til FHI) og arbeidsgruppen for antibiotikaresistens (gir råd til Helsedirektoratet). Og ikke minst foregår det en betydelig aktivitet på smittevernområdet i helsetjenesten som indirekte har stor betydning for utvikling av antibiotikaresistens.

Jeg har merket meg at spørsmålsstilleren mener at denne handlingsplanen er en god start dersom den faktisk gjennomføres. Jeg kan forsikre representanten Toppe om at den vil bli gjennomført.