Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:1657 (2015-2016)
Innlevert: 27.09.2016
Sendt: 27.09.2016
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 06.10.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Partnerdrap utgjør hele 10 av 22 drapssaker i 2015. Mange ofre har kontaktet politi for å få hjelp. Ifølge justisministeren har regjeringen ikke klart å prioritere dette: Mange politidistrikt mangler partnervoldkompetanse. Mange politidistrikt har ikke tatt i bruk vurderingssystemet SARA, som kan hindre partnerdrap. Regjeringen har ikke fungerende handlingsplaner mot verken menneskehandel eller voldtekt.
Hva er grunnen til at regjeringen nedprioriterer partnervold- og drap?

Begrunnelse

I Regjeringserklæringen står det at regjeringen vil styrke arbeidet mot menneskehandel, vold i nære relasjoner og seksualisert vold mot kvinner.

Fasit er som følger:



Regjeringen har ingen fungerende handlingsplan mot menneskehandel.

Regjeringen har ingen fungerende handlingsplan mot voldtekt.

Regjeringen har overført overgrepsmottakene til sykehusene uten å finansiere dem.

I følge svar fra Justisministeren til undertegnede om implementering av analyseverktøyet SARA opplyses at:

«Flere distrikter melder at de ikke har tilstrekkelig kapasitet til å gjøre fullstendige SARA-vurderinger på saker som fremstår som 'ikke alvorlige'.

I flere distrikter er SARA godt implementert på enkelte driftsenheter, mens det ved andre driftsenheter fortsatt er store utfordringer. Årsakene til dette ser først og fremst ut til å være at det ikke avsettes nok tid og ressurser til arbeidet.»

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg viser til spørsmål 1657 fra representanten Karin Andersen fra Sosialistisk Venstreparti til statsministeren. Spørsmålet besvares av meg som ansvarlig statsråd.

Partnerdrap er en stor utfordring og det er naturligvis høyt på regjeringens agenda å bidra til å forebygge slike drap.

Representantens beskrivelse av at regjeringen ikke prioriterer partnervold og partnerdrap er feil. At vi fremdeles har et stykke å gå før vi har nådd vår målsetting om at flest mulig skal kunne leve et liv uten vold er det imidlertid ingen tvil om. Det er derimot galt at dette området er prioritert ned. Tvert imot har regjeringen sørget for styrking av arbeidet mot partnervold og partnerdrap.

Justis- og beredskapsdepartementet har i oppdragsbrev til Politidirektoratet om gjennomføring av nærpolitireformen presisert at det skal være egne fagmiljøer for kriminalitetsbekjempelse innenfor økonomisk kriminalitet, menneskehandel, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samtlige politidistrikt.

Jeg følger også opp vold i nære relasjoner løpende i min styringsdialog med Politidirektoratet.

SARA er en viktig og helt nødvendig «nyvinning» for norsk politi i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Styringssignalene fra departementet er ikke til å misforstå – dette verktøyet skal tas i bruk. I tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet for 2016 fremgår det at politiet skal ta i bruk risikovurderingsverktøy, hvorav SARA og PATRIARK er nevnt eksplisitt. I Politidirektoratets disponeringsskriv for politi- og lensmannsetaten for 2015 fremgikk det at «politidistriktene skal ha implementert bruk av risikovurderingsverktøyet SARA og SARA koordinator skal være etablert i alle politidistrikter og verktøyet skal benyttes i alle partnervoldssaker». SARA er også omtalt i disponeringsskrivet fra direktoratet for 2016.

Fra Politidirektoratet har jeg fått opplyst at SARA, i flere distrikter er godt implementert på enkelte driftsenheter, mens det ved andre driftsenheter fortsatt er store utfordringer. Jeg har bedt Politidirektoratet følge distriktene tett på dette feltet, særlig de distriktene der det ennå ikke fungerer optimalt.

Jeg finner også grunn til å vise til den omtale som er gitt i Riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen i politiet og statsadvokatene for 2016. Her fremgår det på s. 8 at; «partnerdrap utgjør om lag ¼ del av alle drap i Norge. Nyere forskning viser at drapsofferet ofte har hatt kontakt med hjelpe- og behandlingsapparatet i forkant av drap. Riksadvokaten minner om at avvergeplikten også gjelder der voksne er ofre».

Forskningen Riksadvokaten refererer til fikk jeg overlevert i desember 2015. Dette er en studie av samtlige partnerdrap i Norge i perioden 1990 til 2012, gjennomført av Solveig Karin Bø Vatnar ved Oslo Universitetssykehus. Forskningen er gjennomført på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og har direkte relevans for praksisfeltet, herunder politiets bruk av risikovurderingsverktøy.

En ny handlingsplan mot menneskehandel vil bli lagt frem av regjeringen i løpet av høsten. Innsatsen mot menneskehandel er også styrket i regjeringsperioden ved at det er bevilget midler til etablering og drift av spesialiserte grupper i fem politidistrikter. Videre er tilskuddsordningen for tiltak på dette feltet som forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet utvidet med 7 millioner kroner fra 2015.

Politiets arbeid med seksuelle overgrep ble evaluert i 2015. Evalueringen inneholdt 16 forslag til tiltak for å bedre kvaliteten i etterforskningen av denne type saker. Samtlige tiltak ligger nå til oppfølging i Politidirektoratet.

Riksadvokaten gjennomfører i 2016 en landsdekkende undersøkelse av kvalitet og resultat for etterforskningen av voldtektssaker. Resultatene fra denne undersøkelsen blir et viktig grunnlagsdokument for erfaringsutveksling mellom politidistriktene og samtidig et viktig premissgrunnlag for det videre arbeidet på feltet.

Når det gjelder overføringen av overgrepsmottakene til sykehusene har jeg fått opplyst fra helseministeren at det har vært et mål å finne den modellen som best ivaretar hensynet til alle grupper overgrepsutsatte og som sikrer et kvalitativt godt tilbud med døgnberedskap og likeverdig tilgang i hele landet. Beslutningen om at spesialisthelsetjenesten skal overta ansvar for tilbudet til barn og voksne utsatt for vold og seksuelle overgrep ble tatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015. Hensikten var at overgrepsmottakene skal kunne tilby tilstrekkelig kompetanse på døgnbasis. Mottakene må derfor være av en viss størrelse, ha stabilt og kompetent personale, ha døgnberedskap og stort nok pasientgrunnlag.

De regionale helseforetakene fikk i oppdragsdokumentet for 2016 i oppdrag å ha ansvar for tilbudet til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep, herunder ha inngått avtaler kommuner om videreføring av robuste kommunale overgrepsmottak. 1/3 av overgrepsmottakene var da allerede lokalisert ved sykehusene. Det har vært viktig å ivareta de av dagens kommunale overgrepsmottak som fungerer godt og beholde den kompetansen de besitter. Et viktig element i de regionale helseforetakenes vurdering av en eventuell avtaleinngåelse med aktuelt kommunalt overgrepsmottak har blant annet vært å vurdere om tilbudet i kommunen er faglig forsvarlig, har et stabilt og kompetent personale og kan sikre døgnberedskap. Undersøkelser av barn som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep har også tidligere vært en oppgave for spesialisthelsetjenesten. Her er det ingen endring.

Jeg setter stor pris på representanten Andersens engasjement mot vold i nære relasjoner og partnervold/partnerdrap. Jeg er sikker på at spørreren kan bidra med ytterligere konstruktive forslag til hvordan innsatsen på dette området kan styrkes i det videre arbeidet. Det er viktig med et sterkt tverrpolitisk engasjement i slike saker.