Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1663 (2015-2016)
Innlevert: 29.09.2016
Sendt: 29.09.2016
Besvart: 07.10.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Mener statsråden at mennesker uten lovlig opphold i Norge i dag får nødvendig helsehjelp når de har krav på det, og at de ikke utgjør en risiko for vår folkehelse, og hva vil han eventuelt gjøre for å sørge for at praksisen er i tråd med menneskerettighetene og gjeldende norske forskrifter?

Begrunnelse

NRK opplyser oss onsdag 28. august om at såkalte "papirløse", eller mennesker uten oppholdstillatelse, ikke får innvilget den helsehjelpen de har krav på.

For denne gruppen mennesker gjelder Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket. I § 5 står det blant annet at pasientgruppen har rett til helsehjelp som er "helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter", samt "nødvendig helsehjelp før og etter fødsel". Verdenserklæringen om menneskerettigheter stipulerer også at "mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp".

I den omtalte NRK-saken intervjues en kvinne uten lovlig opphold, som møtte på store vanskeligheter da hun ble gravid. Oppfølgingen hun fikk, var avhengig av "hvem hun tilfeldigvis traff på sykehuset", og deres holdninger. Blant annet nektet en lege å utføre en ultralydundersøkelse, med mindre hun kunne betale.

Røde Kors uttrykker bekymring over det som har utviklet seg til å bli et større problem. De hevder at et for svakt regelverk, og ikke minst helsepersonells varierende kunnskap til det, eller individuelle tolkning av det, gjør at mange personer uten lovlig opphold går glipp av nødvendig helsehjelp. En annen effekt av dagens situasjon, er at menneskene det gjelder velger å unngå å søke nødvendig helsehjelp, fordi de er redde for å måtte betale, eller for å sendes ut av landet.

Legeforeningen har også engasjert seg i de papirløses sak, og har tidligere uttalt at norsk helsepersonell står overfor et "urimelig dilemma" når de ikke får gi helsehjelp basert på behov. I dag blir legene nødt til å vektlegge politiske prinsipper over de faglige og yrkesmessige. Dette er risikabelt for pasienten, som ikke får behandlingen hun trenger, men også i et folkehelseperspektiv, da det i realiteten betyr at vi ikke får kontroll med eksempelvis smittsomme sykdommer.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten viser til er rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket regulert i forskrift gitt med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. forskrift 16. desember 2011 nr. 1255.

Av forskriften fremgår at alle personer som oppholder seg i Norge har rett til øyeblikkelig hjelp og rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten.

Alle personer som oppholder seg i Norge har også rett til helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Med helsehjelp som ikke kan vente menes blant annet situasjoner der pasientens tilstand er slik at det i løpet av kort tid mest sannsynlig vil oppstå behov for øyeblikkelig hjelp. Når det gjelder gravide er det i forskriften presisert at de også har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel.

I henhold til forskriften har altså barn og gravide i stor grad samme rettigheter som personer med lovlig opphold i Norge. Det innebærer at de som hovedregel har rett til nødvendig helsehjelp både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Jeg mener det gis et forsvarlig helsetilbud til personer uten fast opphold i riket. Jeg legger til grunn at det norske regelverket ikke bryter med menneskerettighetene eller våre internasjonale forpliktelser på dette området, og kan derfor ikke se at vi av den grunn skulle behøve å endre regelverket. Norge, som andre land, har et regelverk som skiller noe mellom de som oppholder seg her lovlig eller ulovlig. Jeg mener dette er riktig. Hvis personer uten lovlig opphold i Norge skulle ha samme rett til helsehjelp som personer med lovlig opphold, kan det innebære at flere vil oppsøke Norge for å få helsehjelp. Det vil være uheldig.

Når det gjelder hensynet til folkehelsen viser jeg til at det av forskriften fremgår at alle personer som oppholder seg i Norge har krav på smittevernhjelp etter smittevernloven. Dette gjelder uavhengig av om de oppholder seg i riket lovlig eller ulovlig.

Som nevnt er det fastsatt en egen forskrift som samlet regulerer rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket. Forskriften er nettopp utarbeidet for å samle og tydeliggjøre regelverket slik at det skal bli enklere for helsepersonell. Samtidig som jeg har forståelse for at helsepersonell i konkrete situasjoner kan synes det er vanskelig å ta stilling til om en person har rett til helsehjelp i henhold til forskriften eller ikke, kan jeg imidlertid ikke se en mer hensiktsmessig måte å regulere dette på. Dagens regulering legger til grunn at det i en rekke situasjoner må foretas en konkret vurdering basert på den enkelte pasients sykdom eller helsetilstand. Jeg mener en reguleringsform som baserer seg på at det må gjøres en konkret helsefaglig vurdering av hvert enkelt tilfelle, er mer hensiktsmessig enn regulering i form av detaljert opplisting av sykdommer, helsetilstander eller enkeltdiagnoser som skal gi eller ikke gi rett til helsehjelp. Et regelverk som ikke i det hele tatt skiller mellom personer som oppholder seg her lovlig og personer som oppholder seg her ulovlig, mener jeg som nevnt vil være uheldig.

I begrunnelsen for representantens spørsmål er det også vist til innspill fra Røde Kors som blant annet har påpekt at personer uten lovlig opphold kan unngå å søke nødvendig helsehjelp, fordi de er redde for å bli sendt ut av landet.

Jeg vil til dette presisere at helsepersonell er underlagt strenge regler om taushetsplikt. Dette gjelder uavhengig av om en person oppholder seg lovlig eller ulovlig i Norge. Taushetsplikten er begrunnet med at den er nødvendig for tillitsforholdet mellom behandler og pasient, noe som er en forutsetning for å yte forsvarlig helsehjelp. Taushetsplikten er også begrunnet med at den er nødvendig for å unngå at personer som trenger helsehjelp, unnlater å ta kontakt med helsetjenesten av frykt for at opplysninger da blir oversendt for eksempel innvandringsmyndigheter eller politi. Etter dagens regelverk skal det mye til før helsepersonell kan utlevere taushetsbelagte opplysninger til utenforstående. Bare helt unntaksvis har helsepersonell adgang til å varsle politi om straffbare handlinger som er eller vil bli begått. Slik jeg vurderer det, er dagens regelverk balansert og godt. Det er ikke aktuell politikk for regjeringen å foreslå endringer for å gi helsepersonell utvidet rett eller plikt til å melde fra til innvandringsmyndigheter eller politi i disse sakene.