Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1669 (2015-2016)
Innlevert: 30.09.2016
Sendt: 30.09.2016
Besvart: 07.10.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): Mener statsråden det er akseptabelt i "pasientens helsevesen" at Utenlandskontoret avslår søknader om behandling i utlandet med en generell henvisning til at kompetanse finnes i Norge, uten at det oppgis hvilken behandling som Utenlandskontoret mener er aktuell og hvor en slik behandling tilbys?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven at pasienter som ikke kan få nødvendig helsehjelp i Norge fordi det ikke finnes et adekvat tilbud her, har rett til behandling i utlandet. Det er en forutsetning at helsehjelpen kan utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode. Eksperimentell eller utprøvende behandling omfattes ikke av bestemmelsen. Unntaksvis kan imidlertid enkeltpersoner med sjeldne sykdomstilstander i spesielle tilfeller få dekket eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet.

Det er pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd som regulerer retten til behandling "utenfor riket" dersom det ikke finnes et adekvat tilbud i riket for en pasient som etter samme bestemmelse har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd (prioriteringsforskriften) utdyper denne retten ytterligere i § 3.

Jeg har i forbindelse med spørsmålet fra stortingsrepresentant Freddy de Ruiter vært i kontakt med Utenlandskontoret for Helse Sør-Øst RHF, som også har ansvaret for søknader om behandling "utenfor riket" for Helse Nord RHF. Utenlandskontoret opplyser på generelt grunnlag at avslagene som gis derfra er ulike i sin utforming, alt avhengig av søknadens innhold og dokumentasjon. Begrunnelsene er ofte på et generelt og overordnet nivå, for eksempel kan det være vist til hvor i helsetjenesten det finnes adekvat behandling for aktuelle tilstander, for eksempel "ved alle universitetssykehusene", "ved de fleste lokalsykehusene" eller "i primærhelsetjenesten". Det er pasientens fastlege eller sykehuslege som i samråd med pasienten må avgjøre hvor det er aktuelt å henvise pasienten videre.

Dersom søker ønsker å klage på avslaget, kan det rettes en klage til Klagenemnda, jf. ovennevnte forskrift § 7. Nemnda er sammensatt med fem medlemmer med tverrfaglig bakgrunn.