Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:20 (2016-2017) Innlevert: 05.10.2016 Sendt: 06.10.2016 Besvart: 11.10.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Freddy de Ruiter (A): Når sterkt hjelpetrengende barn fyller 18 år, mister foreldre alle rettigheter i NAV-systemet. Disse foreldrene fortsetter gjerne som verger for sine barn, med de samme krevende omsorgsoppgavene. Hvordan kan statsråden sikre at disse foreldrene sikres pleiepenger og sykedager, slik at de kan opprettholde sin tilknytning til arbeidslivet og samtidig være i stand til å ivareta sine barn ved sykdom?
Anniken Hauglie: Foreldre som må være borte fra arbeidet på grunn av sykt barn under 12 år kan ha rett til omsorgspenger (sykt-barn-dager). Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten fram til barnet fyller 18 år.Det kan gis pleiepenger til foreldre til barn under 12 år når barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie i forbindelse med opphold i helseinstitusjon, jf. folketrygdloven § 9-10. Dersom barnet er livstruende eller svært alvorlig sykt og trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, kan foreldre få rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11 inntil barnet er 18 år. Dersom barnet er psykisk utviklingshemmet, gjelder retten til pleiepenger ved livstruende/svært alvorlig sykdom uten hensyn til aldersgrensen på 18 år, jf. folketrygdloven § 9-11 tredje ledd. Med barn menes personer under 18 år, jf. folketrygdloven § 1-6. Trygderettigheter til personer med omsorg for barn gjelder derfor fram til barnet er 18 år med mindre annen aldersgrense er angitt. Når barn fyller 18 år, får de selvstendige rettigheter i folketrygden. Dette gjelder for funksjonshemmede som for funksjonsfriske. Personer som har mistet minst halvparten av arbeids-/inntektsevnen på grunn av sykdom, skade eller lyte, vil kunne få rett til arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dersom det foreligger behov for særskilt tilsyn og pleie, og det foreligger et privat pleieforhold, kan vedkommende ha rett til ordinær hjelpestønad. Dette gjelder selv om personen bor hjemme hos foreldre etter fylte 18 år. Jeg viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2017 varsler at den vil fremme et lovforslag om å utvide pleiepengeordningen som langt på vei er i tråd med det forslaget som har vært på offentlig høring, og der siktemålet er at nye regler kan tre i kraft fra 1. oktober 2017. Forslaget innebærer at pleiepengeordningen vil inkludere foreldre til mange grupper av syke barn med behov for pleie som i dag ikke har rett til pleiepenger. Dette gjelder varig syke barn og barn som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Også foreldre med barn over 12 år, som taper arbeidsinntekt i forbindelse med barnets opphold i helseinstitusjon, vil ha rett til pleiepenger etter dette forslaget. I forslaget som ble sendt på offentlig høring legges det opp øvre generell aldergrense på 18 år for alle pleiepengesaker. Forslaget innebærer en utvidelse da foreldre til barn over 12 år som er innlagt på sykehus i dag i utgangspunktet ikke har rett til pleiepenger. Begrunnelsen for å ha en felles grense på 18 år er at foreldre til barn som har sykdom og pleiebehov i en slik grad at vilkårene for rett til pleiepenger er oppfylt bør få rett til det så lenge barnet anses som barn i folketrygdlovens forstand, dvs. fram til 18 år. Ved fylte 18 år vil derimot barnet anses som voksen i folketrygdens forstand, og få selvstendige rettigheter i lovverket. Det foreslås derfor å oppheve dagens unntaksregel som innebærer at det kan ytes pleiepenger uavhengig av aldersgrensen ved omsorg for en psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller svært alvorlig sykdom. I den forbindelse er det også vektlagt at det er kommunen som har hovedansvaret for å bistå familier med store omsorgsforpliktelser, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal sørge for at innbyggerne tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, herunder omsorgslønn og BPA. Regjeringen vil som nevnt fremme en lovproposisjon i tråd med det som er varslet i budsjettproposisjonen tidlig i 2017, i hovedsak basert på det som har vært på offentlig høring.