Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:56 (2016-2017)
Innlevert: 13.10.2016
Sendt: 13.10.2016
Besvart: 21.10.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Det har vært reist kritikk mot kommunene fordi de har vært tilbakeholdne med å bosette enslige mindreårige asylsøkere. Nå synes situasjonen å være at kommuner som har påtatt å bosette denne gruppen, og har forberedt seg gjennom investeringer i egnede boliger og personellkompetanse, får beskjed om at behovet for bosetting av EMA ikke lenger er til stede. Dette gir en vanskelig situasjon for kommunene.
Hva skyldes endringene i bosettingsbehov for EMA og har det skjedd endringer i betingelsene for opphold til disse?

Begrunnelse

Regjeringen fikk ikke tilslutning til sitt forslag i Prop. 90 L(2015-2016) om å innføre en ordning med midlertidig og begrenset oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere. Stortingsflertallet ba regjeringen bidra til bedre kunnskapsinnhenting og vurdere hvordan Norge kan bidra til trygge forhold for de barna det gjelder.
Tidligere har det vært vanskeligere å få kommunene til å påta seg bosetting av enslige mindreårige enn andre kategorier flyktninger. Dette har sammenheng med de behov denne gruppen har for barnevernfaglig oppfølging og de innstramminger som er gjort i kompensasjonen til barneverntiltak for EMA. I år opplever imidlertid kommuner som har påtatt seg bosetting av denne gruppen, og som har investert i boliger og fagpersonell for oppfølging av enslige mindreårige, at de får beskjed om at det likevel ikke er behov for deres tjenester.
Jeg er kjent med at dette gjelder mindre distriktskommuner hvor investeringene og forberedelsene som er gjort, har krevd store ressurser.
Det er behov for å få klarhet i hva som eventuelt har endret seg når det gjelder behovet for bosetting av enslige mindreårige.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Kommunene har i 2016 stilt seg positive til å bosette flere enslige mindreårige enn det som har vist seg å bli det reelle behovet. Bosettingsbehovet har endret seg i takt med endringene i UDIs prognoser for ankomst og innvilgelser av oppholdstillatelser for enslige mindreårige asylsøkere.
Ankomstene av flyktninger og asylsøkere til Norge er uforutsigbare og det vil alltid være behov for fleksibilitet. Situasjonen det siste året, med stor tilstrømning av asylsøkere i fjor og historisk lave ankomsttall i år, illustrerer dette. Dagens situasjon med et overskudd av bosettingsplasser i kommunene, er ny. Tidligere har situasjonen vært omvendt med mangel på bosettingsplasser. Kommunene har gjort en stor innsats med å bosette enslige mindreårige flyktninger, og jeg har stor forståelse for at situasjonen med overskudd på bosettingsplasser kan være krevende for de kommunene dette gjelder.
I brev 30. september 2016 informerte IMDi kommunene om endringene i behovet for å bosette enslige mindreårige flyktninger. IMDis regionkontor har også hatt tett dialog med de kommunene som har sagt ja til å bosette flere enn det er behov for i 2016.
Stortinget vedtok i juni i år å oppheve «rimelighetsvilkåret» ved internflukt i utlendingsloven § 28. Denne lovendringen trådte i kraft 1. oktober og får betydning for alle asylsøkere, også enslige mindreårige. Endringen betyr at enslige, mindreårige asylsøkere som tidligere ville fått asyl, fordi det ville være «urimelig» å henvise dem til internflukt, og som nå kan henvises til å ta opphold i et trygt og tilgjengelig område i hjemlandet, vil få sine saker vurdert etter utlendingsloven § 38. UDI må vurdere om den mindreårige, etter en helhetsvurdering av alle relevante forhold, kan gis en ordinær, ubegrenset tillatelse på grunn av «sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket», eller om tillatelsen skal gjøres begrenset i medhold av utlendingsforskriften § 8-8. Etter sistnevnte bestemmelse kan det gis en begrenset oppholdstillatelse til enslige mindreårige mellom 16 og 18 år når det eneste grunnlag for opphold er mangel på forsvarlig omsorg ved returI brev av 18. mai i år til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe ble det informert om at opphevelsen av rimelighetskriteriet kunne medføre at enslige mindreårige asylsøkere som mangler forsvarlig omsorg ved retur, kunne være aktuelle for midlertidige og begrensete tillatelser etter den foreslåtte § 28 b og den foreslåtte § 38 a. Brevet gikk i kopi til Kommunal- og forvaltningskomiteen.
UDI har opplyst at opphevelsen av rimelighetskriteriet kan føre til en betydelig økning i antall begrensede tillatelser til enslige mindreårige fremover. UDI har også opplyst at det er en økningen i begrensede tillatelser, som følge av at UDI i februar i år endret den rettslige terskelen for hvilke områder i Afghanistan som generelt kan anses trygge/utrygge. UDI opplyser også at det har vært en økning i begrensede tillatelser til søkere som ikke fremlegger dokumentasjon på identitet.