Begrunnelse

Gjennom primærhelsetjenestemeldingen har regjeringen skissert fremtidens helsetjeneste – pasientens helsetjeneste. Det er i den lagt vekt på viktigheten av å bygge opp et mer helhetlig tjenestetilbud spesielt for å kunne møte befolkningens endrede og utvidete behov som følge av flere, sammensatte og kompliserte sykdommer.
I meldingen påpeker regjeringen at første skritt for en helhetlig tjeneste fordrer en samlokalisering av tjenester og personell og anbefaler opprettelse av primærteam. En slik ny organisering av tjenester vil føre til at personellgrupper får nye oppgaver og roller, og flere vil ha behov for økt klinisk kompetanse hvorav noen på masternivå.
Med dette som utgangspunkt ble mastergrad innen klinisk avansert sykepleie utviklet og opprettet etter en modell av «Nurse practitioners». Denne modellen har fått en utvidet rolle i helsetjenesten i flere land. «En nurse practitioner er definert som en autorisert sykepleier som har tilegnet seg kunnskap på ekspertnivå, ferdigheter i kompleks beslutningstaking samt klinisk kompetanse til en utvidet funksjon» (Meld.St. 26, s. 60) mastergrad anbefales som minstekrav.
Utdannelsen har i 2015 og 2016 blitt tilbudt sykepleiere i helse- og omsorgstjenestene i form av 2-årig fulltidsstudie eller 4-årig deltidsstudie.
Ved fulltidsstudie kan kommunene søke om lønnstilskudd fra staten på 25 000 kr. såfremt kommunen selv dekker minimum 25 000.
I Norge i 2015 var det i følge SSB nærmere 30 000 sykepleieårsverk i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Sett i forhold til det vi vet om utbredelsen av deltid er det rimelig å anta at antall sykepleiere er en god del høyere. Derfor er det bekymringsfullt at bare 89 personer har søkt og mottatt lønnstilskudd. Derfor er det bekymringsfullt at bare 89 personer har søkt og mottar lønnstilskudd.