Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:150 (2016-2017)
Innlevert: 28.10.2016
Sendt: 28.10.2016
Besvart: 08.11.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvilke konkrete tiltak vil norske myndigheter iverksette for å forhindre ikke medisinskfaglig forsvarlig behandling av norske pasienter gjennom nettkonsultasjoner, EØS- resepter og nettapotek, hvilke lover/regler gjelder på dette område for norske pasienter og helsepersonell i dag og hva gjøres for å sørge for at de etterfølges?

Begrunnelse

Muligheten for elektroniske resepter, nettkonsultasjoner med helsepersonell (eller noen som gir seg ut som det) og at Norge har innført nettapotek, åpner opp et marked helsetjenesten har vært ukjent med til nå.
Dersom myndighetene ikke setter noen skranker kan vi risikere at diagnoser settes og gyldige resepter skrives ut uten at det har vært reell kontakt mellom lege/ behandler og pasient. Dette kan skje innenlands, men hele EØS- området er potensielt nedslagsfelt for norske pasienter.
Dette reiser viktige etiske spørsmål, det truer pasientsikkerheten og brer det om seg er det også en potensiell trussel mot folkehelsa. Vesentlig for myndighetenes mulighet til å sikre rett medisinbruk og å hindre for eksempel overforbruk og feilbruk av antibiotika, er at det er et regulert system for konsultasjoner, diagnostikk, forskrivning og utdeling av legemidler. Vesentlig for en etisk og medisinsk faglig forsvarlig behandling av en pasient er at hele sykdomsbildet blir forstått og at rett diagnose settes. I mange situasjoner kreves omsorg og veiledning, i tillegg til medisinutdeling.
I EØS-området er resepter utskrevet i et land gyldige i alle andre EØS - land.
Norske pasienter kan dermed konsultere utenlandske leger (eller det som gir seg ut for å være leger) på nett og få utlevert legemidlene fra norske apotek eller få det tilsendt fra et norsk nettapotek. I sistnevnte tilfelle trenger altså pasienten verken å ha snakket med helsepersonell eller apotekansatte (farmasøyter) før medisin tas i bruk.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Nettkonsultasjoner og forsendelse av legemidler er ikke et nytt fenomen i Norge.
Mange nordmenn har kjøpt falske og ulovlige legemidler på nett. For å beskytte befolkningen mot å få i seg stoffer som i verste fall kan være helseskadelig, innførte regjeringen nye regler for privatimport av legemidler med virkning fra 1. oktober 2015. Endringen innebærer at privatpersoner ikke lenger kan importere reseptpliktige legemidler.
Jeg er kjent med at det etter regelverksendringen i fjor høst er etablert et samarbeid mellom EuroClinix/Hexpress Healthcare og et norsk apotek. Dette samarbeidet innebærer at norske pasienter kan få utstedt resept på legemidler fra EuroClinix etter en online-konsultasjon, og at disse reseptene ekspederes av apotek i Norge. Ordningen innebærer derfor ingen økt risiko for at det utleveres falske eller ulovlige legemidler.
Statens legemiddelverk har i 2016 gjennomført tilsyn ved apoteket. Tilsynet avdekket flere brudd på apoteklovgivningen, og apoteket har etter tilsynet endret praksis slik at apotekets praksis ikke anses å være i strid med loven. Dette er basert på at apoteket gjennomfører ordinær ekspedisjon av EØS-resepter.
Jeg er enig med representanten Toppe om at det er viktig at forskrivning av legemidler er basert på reelle legekonsultasjoner og forsvarlig praksis, og at pasientene sikres nødvendig informasjon. Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten gjelder ikke i utlandet, og Statens helsetilsyn har derfor ingen myndighet overfor EuroClinix/Hexpress Healthcare. EØS-samarbeidet innebærer gjensidig godkjenning av resepter rekvirert av leger i andre EØS-land. Dette forutsetter at nasjonale myndigheter fører tilsyn med at helsetjenestene som tilbys er forsvarlige. Det er blitt stilt spørsmål ved om praksisen til EuroClinix/Hexpress Healthcare med hensyn til utstedelse av resepter er forsvarlig. Med utgangspunkt i erfaringer fra sam-arbeidet mellom EuroClinix/Hexpress Healthcare og norsk apotek vil derfor norske myndigheter kontakte britiske myndigheter og uttrykke bekymring for forskrivningspraksisen til virksomheten og be om å bli holdt orientert om innholdet i og utøvelsen av tjenesten som tilbys.