Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:157 (2016-2017)
Innlevert: 28.10.2016
Sendt: 31.10.2016
Besvart: 07.11.2016 av utenriksminister Børge Brende

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Kommer Norge til å gå inn i neste års forhandlinger om et forbud mot atomvåpen med en tydelig posisjon for et internasjonalt rettslig bindende rammeverk for avskaffelse av atomvåpen?

Begrunnelse

Et stort flertall av nasjonene i FN har stemt for å starte forhandlinger om en ny traktat som forbyr atomvåpen. Norge stemte sammen med de 27 andre NATO-landene imot forslaget. Traktaten vil ikke eliminere atomvåpen over natten. Men den vil etablere en kraftig, ny internasjonal rettslig standard, stigmatisere bruk av atomvåpen og tvinge stater til å øyeblikkelig begynne å ruste ned. Resolusjonen ble lagt frem av Østerrike, Irland, Mexico, Nigeria, Sør-Afrika og Brasil. Den ble vedtatt med 123 stemmer mot 38, mens 16 land avsto fra å stemme. Fire av fem av FNs sikkerhetsråds atommakter, Storbritannia, Frankrike, Russland og USA, stemte mot, mens Kina avsto fra å stemme. Det gjorde også India og Pakistan. Japan, som lenge har kjempet mot bruk av atomvåpen, stemte mot, og det gjorde også Sør-Korea, som lever med atomtrusler fra Nord-Korea. Den ikke-bindende resolusjonen tar sikte på å begynne forhandlinger om en traktat i mars, som etter planen skal gå videre til hovedforsamlingen for avstemning i slutten av november eller begynnelsen av desember neste år.

Utenriksministerens har et ansvar for å følge opp stortingsvedtaket fra i vår der det var enighet om at Norge skulle arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for avskaffelse av atomvåpen, der kjernevåpenstatene også er med.

Det er derfor et behov for at utenriksminister Børge Brende klargjør om Norges strategi for å sikre at FNs atomvåpenforhandlinger neste år bidra til et rettslig bindende rammeverk for avskaffelse av atomvåpen, der kjernevåpenstatene også er med. Norge strategi bør være å jobbe for å få flest mulig NATO-land til å delta i forhandlingene, og utnytte momentumet som er skapt av FN vedtaket til få forhandlinger som inkluderer kjernevåpenstatene.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Regjeringen arbeider aktivt for å legge forholdene til rette for å nå det langsiktige målet om en kjernevåpenfri verden. Nedrustning og ikke-spredning er nøkkelen til å oppnå dette. Det er behov for konkrete og troverdige initiativ for å skape fremgang. Her har Norge aktivt bidratt med en rekke initiativer, blant annet gjennom en egen verifikasjonsresolusjon, bidrag til å gjennomføre atomavtalen med Iran og har arbeidet for å minimere bruken av høyanriket uran i sivil sektor. Fra norsk side har vi også støttet andre sentrale resolusjoner for nedrustning og ikke-spredning i FN.

Regjeringens politikk er basert på Stortingets vedtak av 26. april. Det fremgår her at «Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.» Målsettingen er en nedrustningsprosess der også kjernevåpenstatene er med.

Resolusjonen "Taking forward multilateral nuclear disarmament negotiations" tar til orde for å igangsette forhandlinger om forbud i 2017, med sikte på et forbud så snart som mulig. Dette betyr at man vil innføre et forbud før man ruster ned. Om man starter med forbud, får man ikke kjernevåpenstatene med seg. Det bringer oss ikke nærmere en verden uten atomvåpen. Man risikerer også å vanskeliggjøre arbeidet for nedrustning i de kommende forberedelsene til NPTs neste tilsynskonferanse. Norge vil derfor ikke delta i forhandlingene om et forbud neste år.

Det er også avgjørende for Norge å velge en vei som er i tråd med våre NATO-forpliktelser. NATO støtter målet om en verden uten kjernevåpen, men slår samtidig fast at NATO vil være en kjernefysisk allianse så lenge slike våpen finnes. I dagens sikkerhetspolitiske klima er det svært viktig at alliansen står samlet og at Norge stiller seg bak NATOs politikk. Vi kan ikke legge til grunn en stykkevis tilnærming til NATOs strategi.