Begrunnelse

Et stort flertall av nasjonene i FN har stemt for å starte forhandlinger om en ny traktat som forbyr atomvåpen. Norge stemte sammen med de 27 andre NATO-landene imot forslaget. Traktaten vil ikke eliminere atomvåpen over natten. Men den vil etablere en kraftig, ny internasjonal rettslig standard, stigmatisere bruk av atomvåpen og tvinge stater til å øyeblikkelig begynne å ruste ned. Resolusjonen ble lagt frem av Østerrike, Irland, Mexico, Nigeria, Sør-Afrika og Brasil. Den ble vedtatt med 123 stemmer mot 38, mens 16 land avsto fra å stemme. Fire av fem av FNs sikkerhetsråds atommakter, Storbritannia, Frankrike, Russland og USA, stemte mot, mens Kina avsto fra å stemme. Det gjorde også India og Pakistan. Japan, som lenge har kjempet mot bruk av atomvåpen, stemte mot, og det gjorde også Sør-Korea, som lever med atomtrusler fra Nord-Korea. Den ikke-bindende resolusjonen tar sikte på å begynne forhandlinger om en traktat i mars, som etter planen skal gå videre til hovedforsamlingen for avstemning i slutten av november eller begynnelsen av desember neste år.
Utenriksministerens har et ansvar for å følge opp stortingsvedtaket fra i vår der det var enighet om at Norge skulle arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for avskaffelse av atomvåpen, der kjernevåpenstatene også er med.
Det er derfor et behov for at utenriksminister Børge Brende klargjør om Norges strategi for å sikre at FNs atomvåpenforhandlinger neste år bidra til et rettslig bindende rammeverk for avskaffelse av atomvåpen, der kjernevåpenstatene også er med. Norge strategi bør være å jobbe for å få flest mulig NATO-land til å delta i forhandlingene, og utnytte momentumet som er skapt av FN vedtaket til få forhandlinger som inkluderer kjernevåpenstatene.