Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:165 (2016-2017)
Innlevert: 01.11.2016
Sendt: 01.11.2016
Besvart: 07.11.2016 av finansminister Siv Jensen

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Gjennom Statens Pensjonsfond Utland er Norge med på å sikre økonomien til en oljerørledning i USA, Dakota Access, som er uforenelig med godt samfunnsansvar.
Når vil finansministeren ta initiativ overfor Norges Bank til å be dem vurdere å trekke statens pensjonsfond utland ut av Energy Transfer, Sunoco Logistics, Marathon Petroleum, Enbridge og Phillips 66 av hensyn til menneskerettigheter, klima og miljø?

Begrunnelse

Investeringer i selskapene som står bak Dakota Access er i sterk konflikt med Statens Pensjonsfond Utland sitt etiske ansvar hva gjelder menneskerettigheter, klima og miljø.

I Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond Utland (SPU) § 3. Kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper, står det følgende: «Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for: a) grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene (…) c) alvorlig miljøskade d) handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser». Dette er prinsipper som blir brutt i utbyggingen av Dakota Access Pipeline og som SPU er med på å støtte, gjennom investeringer og rentepapirer i selskapene bak prosjektet på hele 10,32 milliarder kroner.

Standing Rock Sioux Tribe som er direkte berørt av inngrepet på deres eget land, sikret av Fort Laramie-traktaten av 1851, er ikke konsultert og har ikke gitt sitt frie forhåndsinformerte samtykke (FPIC) som beskrevet i FNs erklæring for urfolks rettigheter (UNDRIP) artikkel 32. Oljerørledningen vil gå gjennom hellig land, og flere kulturminner og vernede områder til Standing Rock Sioux Tribe er allerede ødelagt av selskapet som bygger Dakota Access pipeline. Den 3. september ble kulturminner som hellige gravplasser, gravmarkører og gjenstander som varder og bønneringer i stein ødelagt av selskapets bulldosere. Dette overtrampet førte til at over 1 200 arkeologer, antropologer, historikere og museumsarbeidere krevde at Obama måtte stoppe oljerørledningen. I artikkel 11 i UNDRIP står det: «Urfolk har rett til å praktisere og gjenopplive sine kulturelle skikker og tradisjoner. Dette omfatter retten til å bevare, verne og videreutvikle tidligere, nåværende og fremtidige kulturuttrykk, som arkeologiske og historiske steder, artefakter, mønstre, seremonier, teknologier, bildende og utøvende kunst samt litteratur». Ødeleggelsen av arkeologiske og historiske viktige steder som skjedde den 3. september samt brudd på FPIC, er bare noen av bruddene på urfolks rettigheter.

Oljerørledningen Dakota Access vil frakte 470 000 – 570 000 fat olje hver dag. I året vil dermed denne oljerørledningen transportere produkter som, når brennes, vil føre til utslipp på 101,4 millioner tonn CO2. Dette er utslipp som tilsvarer 30 amerikanske kullkraftverk hvert eneste år. Ved at denne oljerørledningen bygges vil man binde seg til høye CO2 utslipp for flere tiår frem i tid.

Oljerørene i Nord-Amerika utgjør en svært stor miljørisiko. I september måtte to stater i USA erklære nødsituasjon etter at oljerørledningen Colonial som frakter olje fra Houston til østkysten fikk en stor lekkasje. Denne lekkasjen var den femte lekkasjen fra et oljerør i Alabama i 2016 og førte til at 8 000 fat olje slapp ut i nærmiljøet. Selskapet som skal drifte Dakota Access oljerørledningen, Sunoco, har de siste seks årene hatt over 200 oljelekkasjer fra sine oljerørledninger. Konsekvensene ved en oljelekkasje på Dakota Access oljerørledningen vil være katastrofale. Oljerørledningen er planlagt å gå under elven Missouri som er drikkevannskilde for millioner av mennesker nedstrøms.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Regjeringen er opptatt av at det skal være etisk bevissthet om forvaltningen av våre felles sparepenger i Statens pensjonsfond utland (SPU). Fondet har en overordnet finansiell målsetting, men skal også være en ansvarlig investor. God finansiell avkastning over tid antas å avhenge av velfungerende markeder og en bærekraftig utvikling.

Finansdepartementet har i mandatet til Norges Bank stilt krav til ansvarlig forvaltning og det er vist til internasjonalt anerkjente standarder, som FNs Global Compact, OECDs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Disse internasjonale standardene angir normer for god selskapsstyring, og stiller forventninger til selskapers håndtering av bl.a. miljømessige og samfunnsmessige forhold.

Norges Bank utøver fondets eierrettigheter. Viktige virkemidler i den ansvarlige forvaltningen er bl.a. fremme internasjonale standarder og forskning, dialog med selskaper, klargjøring av fondets forventninger, samt å stemme på generalforsamlinger. Norges Bank la i februar 2016 frem et forventningsdokument om menneskerettigheter.

Finansdepartementet har fastsatt etiske motiverte retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU. Etikkrådet gir råd om selskaper som bør utelukkes eller settes til observasjon. Beslutningen treffes av Norges Banks hovedstyre.