Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:179 (2016-2017)
Innlevert: 03.11.2016
Sendt: 04.11.2016
Besvart: 10.11.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Mener statsråden at det bør tas hensyn til tap i jaktbasert utmarksnæring ved fastsettelse av fellingskvoter innenfor ulvesonen?

Begrunnelse

NIBIO har dokumentert at grunneiere lider betydelige økonomiske tap som følge av reduserte inntekter fra elgjakt og jaktbasert næring innenfor ulvesonen. Tapet bæres av skogeierne alene da det ikke finnes noen erstatnings- eller kompensasjonsordning for slikt økonomiske tap.

Da rovviltnemdene i region 4 og 5 behandlet klagene på vedtaket om kvote for lisensfelling av ulv innenfor forvaltningsområdet hevdet de at negative effekter på jaktretten ved tilstedeværelse av ulv, ikke danner et tilstrekkelig grunnlag til å oppfylle lovtekstens vilkår om skade på «annen eiendom», og derfor ikke skal legges til grunn ved fastsettelse og fordeling av kvoten.

Ved sin behandling av Ulvemeldingen (Meld. St. 21 2015-2016) ba Stortinget regjeringen om utrede mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Jeg vil innledningsvis presisere at Klima- og miljødepartementet har til behandling klager på vedtak om lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen. Denne saken er ikke ferdigbehandlet og jeg kan derfor ikke komme inn på den.

I det følgende vil jeg derfor kun gi generelle vurderinger knyttet til spørsmålet som stilles.

Stortinget har vedtatt, både gjennom rovviltforliket i 2011 og ved behandlingen av stortingsmeldingen om ulv våren 2016, at rovviltforvaltningen blant annet skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven.

Det er bestemmelsene i naturmangfoldloven som gir hjemmelsgrunnlag for å kunne tillate uttak av en fredet art som ulv. Felling av ulv kan tillates blant annet for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, men det gjelder da vilkår om at uttaket ikke kan true bestandens overlevelse og at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Det er skader på husdyr og tamrein som er det mest aktuelle ved vurdering av uttak av ulv. Annen eiendom omfatter ikke elgbestanden eller annet vilt da det ikke er knyttet en eiendomsrett for grunneiere til viltbestandene. Ville dyr og vill fisk, som ikke er i oppdrett, anses juridisk som eierløse. Jeg vil i denne sammenheng også trekke frem viltlovens formålsbestemmelse, som fastslår at viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Det er innenfor denne rammen viltproduksjonen kan høstes, noe som også gjelder for høsting av elgbestanden.

Naturmangfoldloven åpner også for at det kan tillates uttak av vilt for å beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer. I Norge har vi en av verdens tetteste elgbestander, og det kan ikke anses å være behov for felling av fredet rovvilt av hensyn til vern av elgbestanden. Videre er det slik at elgen fremdeles kan bli skutt under jakt selv om fredet rovvilt fjernes fra et område. Det er ikke tvilsomt at naturmangfoldloven ikke gir noen lovhjemmel for å tillate uttak av fredet rovvilt av hensyn til å beskytte elgbestanden slik situasjonen er i dag.

Når det gjelder Stortingets anmodningsvedtak vil regjeringen utrede mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen.