Skriftlig spørsmål fra Abid Q. Raja (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:197 (2016-2017)
Innlevert: 07.11.2016
Sendt: 08.11.2016
Besvart: 14.11.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Abid Q. Raja (V)

Spørsmål

Abid Q. Raja (V): Hvilke tiltak gjøres for å skape mer robust mobilnett og nødnett, slik at samfunnet er bedre rustet til å takle skiftende vær og snøfall?

Begrunnelse

Den siste tiden har regn og snøfall skapt store problemer for infrastrukturen vi er så avhengige av, særlig på Sørlandet. Mandag morgen 7. november var fortsatt mer enn 2500 husstander uten strøm, og søndag var det også store problemer med både mobilnett og nødnett.

For å få øyeblikkelig hjelp er det viktig at vi både kan ringe ut og oppnå kontakt med brann, politi og helse, og det er også viktig at disse etatene kan kommunisere. Plutselig og kraftig nedbør er kommet for å bli, og trolig vil dette øke i takt med klimaendringene. Derfor trenger vi et robust og redundant mobilnett som takler været bedre.

Etter kraftig nedbør og skifte til kuldegrader på Sørlandet var det søndag morgen 6. november 90 basestasjoner som var nede, og i tillegg var det problemer på nødnettet slik at personell måtte kommunisere ved bruk av satelittelefon. I Risør var alle basestasjoner nede fram til tidlig ettermiddag. Linjebrudd førte også til at det måtte iverksettes beredskap på Sørlandet Sykehus Arendal.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Ekomnettene og Nødnett er viktig samfunnskritisk infrastruktur som vi alle blir stadig mer avhengige av. Den siste påminnelsen om dette fikk vi som representanten skriver i helgen 5-7. november da Sørlandet ble rammet av et kraftig snøfall som førte til brudd i strømnettet og i elektroniske kommunikasjonsnett (ekomnett). Utfallene i ekomnettene oppstod i hovedsak som følge av brudd i strømforsyningen, men også brudd på to fiberlinjer og snø som skygget for antenner og sendere skapte problemer. Strømbruddene og fiberbruddene skyldtes igjen tung snø og trær som raste over luftlinjene.

Så langt ser det heldigvis ikke ut til at utfallene i ekomnettene eller Nødnett har fått noen alvorlige følger. Kommunene var raskt ute med lokalt beredskapsarbeid og viktige tjenester som for eksempel hjemmesykepleien økte tilsynet med sine brukere ettersom trygghetsalarmene ikke fungerte som normalt. Jeg har også registrert at Agder Energi har tatt selvkritikk for at snøværet førte til så store og langvarige utfall i strømforsyningen.

Regjeringen har stort fokus på sikkerheten i samfunnskritisk infrastruktur. Etter stormen Dagmar i 2011 ble det gjennomført flere utredninger som foreslo større tiltak i ekomnettene som regjeringen nå gjennomfører. Regjeringen har også nylig fremmet en stortingsmelding Digital agenda med plan for elektronisk kommunikasjon som inneholder flere tiltak som øker sikkerheten og robustheten i ekom. Regjeringen har også fått utarbeidet vurderinger av den samlede IKT-sikkerheten og sårbarheten i Norge, blant annet NOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn (Lysnerapporten) og vil i løpet av inneværende år fremme en egen stortingsmelding om samfunnssikkerhet, der sikkerhet i IKT-infrastrukturen er ett av flere prioriterte områder.

Et moderne landsdekkende kommunikasjonsnett vil aldri kunne garantere full funksjon til enhver tid, men regjeringen arbeider langsiktig sammen med bransjen for å gjøre de norske ekomnettene mer robuste og for at de skal fungere tilfredsstillende til tross for store påkjenninger, enten de rammes av uvær, tekniske feil, sabotasje eller cyberangrep. Når det gjelder det kraftige snøværet på Sørlandet, vil Nasjonal kommunikasjonsmyndighet nå i ettertid evaluere hendelsen, herunder om ekomtilbyderne burde ha sikret systemene sine bedre på forhånd og om beredskapen var tilstrekkelig.

De mest effektive tiltakene for å øke robustheten i ekomnettene mot uvær og sabotasje er å ha tilstrekkelig reservestrøm i nettene, tilstrekkelig redundans med flere alternative framføringslinjer til basestasjonene, god beredskap og tilgang til flere uavhengige ekomnett og kjernenett. For å gjennomføre tiltakene må vi ha en markedsregulering som legger til rette for god konkurranse og kommersiell utbygging av ekomnett over hele landet, regulatoriske pålegg og krav til tilbyderne. Videre må vi forsikre oss om at offentlige og private virksomheter etterspør nødvendig sikkerhet. I tillegg skal staten kjøpe ekstra sikkerhet der det er viktig for samfunnssikkerheten.

De siste årene har regjeringen satt i verk flere tiltak for å gjøre mobilnettene mer robuste. De viktigste tiltakene for situasjoner som den som oppsto på Sørlandet er:

• I mobilnettene er Telia, Telenor og ICE blitt pålagt å ha to timers reservestrøm i byene og fire timers reservestrøm i distriktene. Utbyggingen av reservestrøm startet i 2014 og pågår nå for fullt over hele landet. Kravene til reservestrøm i mobilnettene er valgt fordi de fleste strømutfall har kort varighet og for å gi folk og beredskapsaktører noe tid til å varsle og organisere et eventuelt hjelpearbeid.

• Regjeringen bygger forsterket ekom i utsatte kommuner. Basestasjoner på steder som er viktige for lokalt beredskapsarbeid skal ha minst tre-døgns reservestrøm og sikkert (redundant) samband videre til hovednettet. Tiltaket gjør at folk vil være sikret et sted der de kan kommunisere over mobilnettet ved langvarige brudd i kraft- eller ekomnettene.

• Samferdselsdepartementet har gitt Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i oppdrag å vurdere hvordan en kan kombinere tilgjengelige fibernett, kjernenett og utenlandskabler for å øke robustheten i de norske ekomnettene ytterligere.

• Det er bygget ut et landsdekkende Nødnett for beredskapsaktører. Nødnett er bygget med mye redundans og har reservestrømkapasitet på alle basestasjoner. 85 prosent av basestasjonene har minimum åtte timer reservestrøm og de resterende 15 prosentene har minimum 48 timer reservestrøm.

Det stilles strenge krav til reservestrøm i mobilnettene, programmet "Forsterket ekom" for å styrke nettene på viktige knutepunkter i hver kommune har kommet godt i gang og beredskapsaktører har fått prioritet i mobilnettene. Det er også kjøpt inn mobile strømaggregater og reservedeler for offentlige beredskapsmidler som er plassert ut på tilbydernes lagre rundt om i landet.

Nødnett er dimensjonert etter egne krav til dekning og oppetid og har spesifiserte krav til samband og reservestrøm som går ut over kravene som kan stilles til de kommersielle tilbyderne. Nødetatene skal også ha reserveløsninger, egne prosedyrer og ha øvd på evt. bortfall av Nødnett. Nødnett har betydelig reservestrøm i sitt nett og nettet er bygget med ringstrukturer av basestasjoner som gjør at brukerne kan kommunisere lokalt selv om forbindelsen videre inn i nettet blir brutt. Nødnett og de offentlige mobilnettene har likevel mye av de samme avhengighetene til strøm og samband. Direktoratet for nødkommunikasjon og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet utveksler derfor informasjon og situasjonsrapporter ved hendelser som snøfallet på Sørlandet. Dette gjør at fylkesmenn, kommuner og andre beredskapsetater får et godt situasjonsbilde og kan prioritere innsatsen der det har mest effekt.

Telenor, Telia og ICE har investeringsprogrammer løpende for å oppfylle myndighetenes krav til oppgradert reservestrøm i mobilnettene. Arbeidet startet i 2014, og innen årsskiftet skal de ha fullført 40 prosent av utbyggingen utenfor de største byene og 25 prosent i de største byene. Hensikten med reservestrømskravet er å styrke samfunnets evne til å respondere de første timene etter en hendelse. Vedtaket pålegger reservestrøm på i snitt fire timer utenfor de største byene og minst to timer i de største byene (20 000 innbyggere). Tiltakene finansieres av tilbyderne. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil undersøke om det var basestasjoner med fire timers reservestrøm som ble rammet av strømbruddene på Sørlandet og hvilken betydning det i så fall hadde for mobilbrukerne.

I en kommune med "Forsterket ekom" peker fylkesberedskapssjefen ut områder som er viktige for den lokale beredskapen. Dette er typisk kommunesentre der flere viktige funksjoner er samlet. Tilbyderne oppgraderer så sine basestasjoner med aggregater som gir reservestrøm i minimum tre døgn og det sikres redundant samband til basestasjonene. Tiltakene finansieres av myndighetene. På Sørlandet er det så langt bare Lillesand kommune som har forsterket ekom. Det var ikke strømbrudd tilknyttet denne basestasjonen i helgen 5-7. november.

Det er innført prioritet for beredskapsaktører i de norske mobilnettene. Virksomheter med samfunnskritiske oppgaver kan tegne egne mobilabonnement som gir prioritet hos egen mobiltilbyder ved kapasitetsproblemer og gjesting i andre tilbyderes nett dersom eget nett ikke er tilgjengelig. Et eksempel på dette er at Telia opplyser at under utfallene på Sørlandet ble det gjennomført 65 samtaler fra prioritetsabonnement fra andre tilbydere i deres nett. I tillegg kan som kjent alle mobilkunder ringe nødnummer over alle tilgjengelige nett ved å ikke taste kode på sin mobiltelefon.