Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:202 (2016-2017)
Innlevert: 08.11.2016
Sendt: 09.11.2016
Besvart: 17.11.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Det er et stort behov for sykepleiere innen primærhelsetjenesten og noen utdanningsinstitusjoner tilrettelegger særskilt for dette. Dessverre melder mange at det er vansker med å få tilstrekkelig med praksisplasser i primærhelsetjenesten, f.eks. på sykehjem. Kommunene er ikke forpliktet til å sørge for praksisplasser og man er dermed prisgitt den gode viljen alene.
Vil statsråden se på en sterkere forpliktelse for kommunene og andre til å ta imot studenter som trenger praksis i primærhelsetjenesten?

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Praksisdelen av utdanningen er en viktig læringsarena i helse- og sosialfagutdanningene. Kvaliteten i praksisstudiene, og hvordan de virker sammen med undervisningen ved lærestedene, er avgjørende for den samlede studiekvaliteten. For å sikre at praksisundervisningen blir relevant og kvalitativt god, er det nødvendig med et nært samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisstedet. Dette er bl.a. omtalt i Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis.

Kommunene er pålagt å medvirke til opplæring av helsepersonell. I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 8-1 står det bl.a. at "enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell". I dette inngår også praksisdelen av utdanningene.

Det er mange fordeler for kommunene å ta imot og veilede sykepleierstudenter i praksis. Studentene kan løse konkrete oppdrag gjennom prosjektoppgaver. Ansatte i kommunesektoren blir oppdatert og stimulert til faglig refleksjon, og de får tilgang til et bredere fagmiljø ved utdanningsinstitusjonene. Dermed øker muligheten for å utvikle fag- og forskningssamarbeid og innovasjon. Samlet kan dette bidra til økt kompetanse og bedre kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Positive erfaringer fra praksisstudier vil også kunne bidra til rekruttering av arbeidskraft gjennom at kommunene kan motivere sykepleierstudenter til å søke jobb hos dem når de er ferdig utdannet.

Jeg ønsker mer og kvalitativt bedre praksis i kommunene, med det formål å sikre økt kunnskap om kommunene under studiet, mer og bedre erfaring blant studentene med en jobb i kommunene, og derigjennom en bedre rekruttering til kommunene, som i siste og viktigste instans bidrar til økt kvalitet på tjenestene til pasientene/brukerne.

Universitets- og høgskolerådet har på oppdrag av Kunnskapsdepartementet laget rapporten Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: Praksisprosjektet. Den peker på problemer med å skaffe nok praksisplasser med god kvalitet i kommunene. Et av de viktigste forslagene til tiltak i denne rapporten er mer og lik lovfesting og finansiering av praksis.

Jeg har en god dialog med helse- og omsorgsministeren om dette temaet. I Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet varsles det at Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil samarbeide om en mulig styrket lovfesting av kommunens ansvar for å sørge for praksis. I HelseOmsorg21-strategien påpekes det også at kommunale helse- og omsorgstjenester må styrkes som utdanningsarenaer, for å gjøre utdanningene mer relevante for kommunenes behov. Aktuelle tiltak er offentlig sektor-ph.d., veilederutdanning for praksislærerne i tjenestene og kombinerte stillinger.

Kommunene har, som påpekt over, et medvirkningsansvar til opplæring av helsepersonell. Dersom regjeringen skal pålegge kommunene et mer forpliktende ansvar, må de økonomiske konsekvensene av dette vurderes. Dette vil da måtte ses på i sammenheng med de årlige budsjettforslagene.