Skriftlig spørsmål fra Truls Wickholm (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:221 (2016-2017)
Innlevert: 11.11.2016
Sendt: 11.11.2016
Besvart: 18.11.2016 av utenriksminister Børge Brende

Truls Wickholm (A)

Spørsmål

Truls Wickholm (A): Kan utenriksministeren redegjøre for Norges videre støtte til innovative forebyggende tiltak mot hiv og arbeidet for å nå null nye hiv-smittede, når støtten til utarbeidelsen av en hiv-vaksine er kuttet med 100 % i 2016 og vi ser en kraftig reduksjon i støtten til forskning på hiv-forebyggende produkter?

Begrunnelse

Norge har vært en viktig bidragsyter til arbeidet med å både forebygge hivsmitte og øke tilgangen til medisiner for de som er smittet. I dag får 17 millioner mennesker hiv-behandling, men det anslås at det fremdeles er 20 millioner som ikke har tilgang til medisiner. Samtidig smittes rundt 5600 personer med hiv hver dag og over 3000 personer dør av aids. Under årets internasjonale AIDS-konferanse i Durban var det stor enighet om at det kun er en hiv-vaksine som vil få en endelig stopp på hiv-pandemien. Vi vet at unge kvinner er særlig utsatte, og de utgjør 60 % av alle som er smittet i gruppen 15-24 år. Det kreves nye metoder for å redusere sårbarheten til kvinner.

Norge har støttet den langsiktige forskningen for å utvikle en hiv-vaksine siden 2001 gjennom International Aids Vaccine Alliance (IAVI). I 2016 ble denne støtten avviklet. Budsjettet gir ingen bevilgning for 2017. Ved dette risikerer vi at det arbeidet som en dag fører oss til målet om null nye hivsmittede får et kraftig skudd for baugen. Norge sin støtte har vært kjernestøtte, som gir en større fleksibilitet til å organisere forskningen målrettet og effektivt. Et bortfall av støtten fra Norge kan medføre at færre «vaksinekandidater» kan føres videre til utprøving i forskningsprosjekt, og arbeidet mot en endelig vaksine blir svekket.

Norge har også støttet utviklingen av en vaginal-ring som beskytter kvinner mot hivsmitte, gjennom International Partnership for Microbisides (IPM). Nylig publiserte forskningsresultater viser 75 % effekt av dette produktet og innen få år kan det være på markedet. Produktet vil gi kvinner selv kontrollen med å kunne beskytte seg mot smitte. Regjeringen har redusert kraftig i støtten til dette arbeidet i 2016 og ikke gitt noen lovnader for 2017.

Den økte støtten til det globale fondet er bra, men må ikke gå på bekostning av innovativ og målrettet utvikling av forebyggende produkter som har vist gode resultater.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 settes det av over tre milliarder kroner til global helse. Med dette er den samlede støtten til globale helsetiltak økt med 600 millioner kroner i denne stortingsperioden. Norge er blant de største giverne til FN-organisasjonene som arbeider med helse og hiv, den norske støtten til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria er økt med 18 % for de neste tre årene, og Norge finansierer innovative tilnærminger til diagnostisering og bruk av behandling i hivforebygging gjennom legemiddelordningen UNITAID.

Regjeringen legger opp til en helhetlig oppfølging av bærekraftsmålet om å utrydde hivepidemien (SDG 3.3). Jeg kan forsikre om at Utenriksdepartementet også i fremtiden vil prioritere tiltak der Norge på en effektiv måte kan bidra til å forebygge og utrydde hivepidemien i tråd med FNs bærekraftsmål.

Norge har over flere år investert i Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI). Vi har også støttet Det internasjonale partnerskapet for mikrobisider (IPM). Den norske støtten har bidratt til finansiering i oppstartsfasen, og siden 2006 har den norske finansieringen blitt gradvis redusert.

Etter en helhetsvurdering, og i tråd med målsetningen om å konsentrere bistanden, har Utenriksdepartementet valgt å fase ut støtten til IAVI og IPM. Dette gjør det mulig å konsentrere innsatsen og ressursene om tiltak og prosesser innenfor helse og arbeidet mot hivepidemien hvor norske bidrag har stor tilleggsverdi og kan oppnå stor effekt.