Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:303 (2016-2017)
Innlevert: 25.11.2016
Sendt: 25.11.2016
Besvart: 02.12.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hvordan vil statsråden følge opp at ekspertuttalelser i denne type saker blir kvalitetssikret, og vil statsråden ta initiativ til krav om flere uavhengige ekspertuttalelser i saker som dette?

Begrunnelse

Aftenposten har i to artikler avdekket at en pedofil mann begikk grove seksuelle overgrep i to år mot stedatteren, etter at barnevernet i 2012 baserte seg på en feilvurdering fra en kjente psykolog høsten 2012. Høyesterett har fastslått at det ikke skal tas noen risiko når det gjelder å beskytte barn mot mulige overgrep eller vold.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg vil innledningsvis be om forståelse for at jeg ikke kan kommentere den konkrete saken som er bakgrunnen for spørsmålet fra representant Elvenes. Samtidig ser jeg at saken er bragt inn for fylkesmannen, og at fylkesmannen har åpnet tilsynssak. Jeg legger derfor til grunn at saken vil bli fulgt opp av fylkesmannen på vanlig måte.
Når det gjelder de prinsipielle spørsmålene som representanten stiller, har jeg følgende kommentarer:
Hovedoppgaven til den kommunale barneverntjenesten er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette innebærer at barneverntjenesten har et sentralt ansvar for å beskytte barn mot å bli utsatt for ulike former for vold, overgrep og mishandling.
Rammene for barneverntjenesten oppfølging av meldinger og undersøkelser er nærmere regulert i barnevernloven §§ 4-2 og 4-3. En melding om at et barn kan være utsatt for vold, overgrep eller mishandling skal følges opp med nødvendige undersøkelser og tiltak fra barneverntjenesten. En undersøkelse skal gjennomføres så skånsomt som mulig, men barneverntjenesten skal likevel foreta de undersøkelser som er nødvendige for å avgjøre om det er grunn til tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen skal omfatte barnets "helhetlige omsorgssituasjon", slik at undersøkelsen også kan omfatte andre primære omsorgspersoner som for eksempel steforeldre. Undersøkelsen kan omfatte samarbeid med andre offentlige myndigheter og yrkesutøvere. Som en del av undersøkelsen kan barneverntjenesten også engasjere sakkyndige. I slike tilfeller skal den sakkyndiges rapport som hovedregel vurderes av Barnesakkyndig kommisjon før den benyttes i saken.
I forbindelse med en undersøkelse vil det ofte være nødvendig å innhente opplysninger fra andre instanser og tjenester som kjenner barnet og familien. Andre offentlige myndigheter og en rekke yrkesutøvere har plikt til av eget tiltak å gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. barnevernloven § 6-4. Opplysningsplikten gjelder også ved pålegg fra barnevernet. Ved pålegg er det barnevernet som avgjør om vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt og hvilke opplysninger som skal formidles.
Jeg vil også nevne den generelle avvergeplikten i straffeloven § 196. Det følger av bestemmelsen at enhver har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet. Den generelle avvergeplikten går foran lovbestemt taushetsplikt. Avvergeplikten omfatter blant annet voldtekt, seksuell omgang med barn, seksuelt misbruk av fosterbarn eller stebarn eller noen under 18 år som står under vedkommendes omsorg, myndighet eller oppsikt, samt grov legemsbeskadigelse. Plikten til å "anmelde" eller "på annen måte" avverge alvorlige forbrytelser gjelder der det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Er forbrytelsen allerede gjennomført, gjelder plikten til å anmelde eller på annen måte avverge dersom det kan forebygge nye alvorlige forbrytelser. Uavhengig av hvilke opplysninger eller faglige vurderinger barneverntjenesten mottar fra andre myndigheter eller yrkesutøvere, er det barneverntjenesten som har ansvaret for at barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov for barneverntiltak blir vurdert og undersøkt på en faglig forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at barneverntjenesten har et selvstendig ansvar for å foreta egne barnevernfaglige vurderinger av hvordan undersøkelsen skal gjennomføres, hvilke opplysninger det er behov for å innhente eller formidle i den enkelte saken og av behovet for å iverksette tiltak etter barnevernloven.
Barneverntjenestens taushetsplikt er ikke til hinder for at barneverntjenesten gir foreldre i en barnevernssak opplysninger som kan ha betydning i en vurdering av barnets helhetlige omsorgssituasjon. Jeg legger tvert imot til grunn at barneverntjenesten som et utgangspunkt har rett og plikt til å informere foreldrene om alle opplysninger som kan ha betydning i vurderingen av barnets omsorgssituasjon.
Jeg vil også påpeke at barneverntjenesten har en lovfestet plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak, jf. barnevernloven § 1-4. Etter min vurdering er hensynet til forsvarlig saksbehandling ivaretatt gjennom dagens lovgivning. Jeg mener også det er tilstrekkelig klart at barneverntjenesten har et selvstendig ansvar for hvordan opplysninger og vurderinger fra andre tjenester eller yrkesutøvere benyttes i den enkelte barnevernssak.
Jeg vil videre vise til at det fremgår av helsepersonelloven at helsepersonell "skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.", jf. § 4. Loven inneholder også regler for hvordan helsepersonell skal utforme attester, erklæringer o.l., jf. § 15 første ledd hvor det blant annet heter:

"Den som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, erklæring o.l. skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Attest, erklæring o.l. skal inneholde alle opplysninger som helsepersonellet bør forstå er av betydning for mottageren og for formålet med attesten, erklæringen o.l. Helsepersonellet skal gjøre det klart dersom attesten, erklæringen o.l. bare bygger på en begrenset del av de relevante opplysningene helsepersonellet har. (…)."