Skriftlig spørsmål fra Truls Wickholm (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:356 (2016-2017)
Innlevert: 07.12.2016
Sendt: 07.12.2016
Rette vedkommende: Barne- og likestillingsministeren
Besvart: 14.12.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Truls Wickholm (A)

Spørsmål

Truls Wickholm (A): Hvor mye lavere vil arbeidstilbudet blant kvinner med barn under 2 år være som følge av en kontantstøtte på 7 500 kroner sammenlignet med ingen kontantstøtte, og hvor høy inntekt må man ha for at det skal lønne seg å sende ungen i barnehagen og gå på jobb foran å gå hjemme og heve kontantstøtte?

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Arbeids og velferdsdirektoratet har analysert virkningen på arbeidstilbudet av endringene i kontantstøtteordninger per 1. august 2012 (fotnote 1) og 1.august 2014 (fotnote 2).

Fra 1. august 2012 ble kontantstøtteordningen avviklet for 2-åringene, samtidig ble satsen økt for de yngste 1-åringene (13-18 måneder) fra 3 303 kroner per måned til 5 000 kroner per måned. Arbeids- og velferdsdirektoratet fant i analysen av denne endringen at avviklingen av kontantstøtten for 2-åringene innebar at både mødre og fedre jobbet mer. Dette samsvarer med flere studier som har vist at innføringen av kontantstøtten i 1998 førte til mødre jobbet mindre.

Analysen av endringene i 2012 viste imidlertid at satsøkningen for de yngste ettåringene ikke så ut til å svekke arbeidstilknytningen til foreldrene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet gjorde en tilsvarende analyse av endringene per 1. august 2014. Disse endringene innebar at de aldersdifferensierte satsene for kontantstøtte falt bort. Samtidig økte man satsen for full kontantstøtte til 6 000 kroner per måned for alle barn mellom 13 og 23 måneder. I denne analysen finner direktoratet at satsøkningen har hatt en viss negativ effekt på mødres arbeidstilbud.

Arbeids- og velferdsdirektoratets analyser gir, sammen med annen forskning på feltet, grunnlag for å si at kontantstøtten har negativ innvirkning på arbeidstilbudet, særlig blant kvinner. Analysene gir likevel ikke grunnlag for å tallfeste hvor mye høyere arbeidstilbudet til mødre med barn i den aktuelle aldersgruppen ville vært dersom man fjernet kontantstøtten.

Når det gjelder spørsmålet om hvor høy inntekt man må ha for at det skal lønne seg å ha barn i barnehagen og jobbe istedenfor å være hjemmeværende med kontantstøtte, har Finansdepartementet foretatt beregninger for å illustrere dette. Det er tatt utgangspunkt i makspris i barnehage for 2017, årseffekten av en kontantstøtte på 7 500 kroner for ettåringer, samt skatteregler etter budsjettenigheten for 2017.

Arbeidsinntekten etter skatt må være om lag 112 600 kroner eller høyere i 2017 for at det skal lønne seg økonomisk å velge arbeid kombinert med fulltids barnehageplass, framfor å være hjemmeværende. Ved beregningen har man tatt utgangspunkt i en situasjon der foreldrene er gift (krav for å bli lignet i skatteklasse 2), de har ett barn, og at forsørgeren i ekteparet har høy nok alminnelig inntekt til å utnytte seg fullt ut av personfradraget i klasse 2 og av foreldrefradraget.

Den hjemmeværende må ha en brutto lønnsinntekt på om lag 127 000 kroner for å få en nettoinntekt på om lag 112 600 kroner. Beregningen forutsetter at personen kun har standard skattefradrag.

For regjeringen er det viktig at politikken legger til rette for fleksibilitet og valgfrihet slik at foreldrene kan innrette familielivet slik det passer best for dem. Kontantstøtten er en ordning for barn under to år. Ikke alle barn er klar til å starte i barnehage så tidlig og noen foreldre velger å arbeide redusert eller være hjemme litt lenger. Dét har også en verdi.

Bruken av kontantstøtte varierer mellom ulike grupper. Blant annet har familier med innvandrerbakgrunn høyere andel mottakere enn befolkningen sett under ett. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at per 1. september 2015 ble det utbetalt kontantstøtte til 45 prosent av barna med innvandrerbakgrunn, mens det ble utbetalt kontantstøtte for 16 prosent av barna uten slik bakgrunn.

Det er viktig at trygdeytelser legger til rette for at innvandrere kommer i arbeid og aktivitet. Regjeringen ønsker å innføre et botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte for å bedre integreringen. Dette varslet regjeringen i integreringsmeldingen, Meld. St. 30 (2015-2016).

----------------------------------------

Fotnoter:

Fotnote 1) Tidsskriftet Arbeid og velferd nr. 1 2014, Dahl: Flere foreldre i arbeid etter endringene kontantstøtteordningen

Fotnote 2) Tidsskriftet Arbeid og velferd nr. 3 2016, Hedding: Lavere sysselsetting blant mødre etter økt kontantstøttesats