Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:398 (2016-2017)
Innlevert: 14.12.2016
Sendt: 14.12.2016
Besvart: 21.12.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Mange sjukehusbasseng er stengt og stenges. Pasientene melder om at dette er svært uheldig for behandlingen og rehabiliteringen de trenger. Mange steder er det heller ikke basseng tilgjengelig i lokalsamfunnet. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for spesialisert rehabilitering og habilitering.
Hvilke faglig grunnlag ligger til grunn når sjukehusene enkeltvis kan fjerne tilbud om bassengrehabilitering, slik at dette tilbudet kan fjernes fullstendig fra sjukehusenes ansvar?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Varmtvannsbasseng på sykehus er uten tvil et godt tilbud for mange brukere.

De regionale helseforetakene skal sørge for at det tilbys spesialisthelsetjenester til personer i helseregionen. Hvorvidt bassengtrening er å anse som spesialisert medisinsk behandling vil kunne variere og må vurderes konkret. Personer som i dag benytter seg av sykehusenes basseng er i all hovedsak personer som benytter aktiviteter i vann som generell fysisk aktivitet og som finner slik trening hensiktsmessig og nyttig. For mange vil dette være på grunn av alder og forskjellige sykdommer eller funksjonsvansker.

Kommunene skal sørge for habilitering og rehabilitering i sitt tjenestetilbud. Hvordan kommunene løser denne oppgaven er opp til den enkelte kommune. Det er ikke et krav til kommunene at de skal ha bassengtilbud til innbyggerne.

Kommunene skal sørge for fysioterapitjenester. Kommunene kan ansette fysioterapeuter på fastlønn eller inngå avtale med privatpraktiserende utøvere. Dette kan

gjerne lokaliseres til sykehus. Flere kommuner kan gå sammen om å finansiere slike driftsavtaler dersom flere kommuner nyter godt tilbudet. Gjennom samarbeid med

spesialisthelsetjenesten kan virksomheten eventuelt lokaliseres til sykehus dersom partene finner dette hensiktsmessig, for eksempel til bassengtrening som er å anse som del av en medisinsk behandling, finansiert av takster fra HELFO.

Departementet har tidligere mottatt henvendelser om hvorvidt bassengtrening er medisinsk behandling eller ikke. Dette har vært knyttet til adgangen til å kreve gebyr og retten til dekning av reiseutgifter i forbindelse med bassengtrening. Departement ble da kjent med at det kan ha vært en uriktig oppfatning om at trening i sykehusenes basseng representerer et spesialisert medisinsk behandlingstilbud. Departementet ba derfor i brev av 6. juni 2013 de regionale helseforetakene om å sørge for at sykehusene forholder seg til gjeldende regelverk.