Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:426 (2016-2017)
Innlevert: 19.12.2016
Sendt: 19.12.2016
Besvart: 04.01.2017 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Den såkalte ABE-reformen vil ikke få ønsket «effektiviseringsgevinst» i domstolene, men fører heller til tjenestekutt.
Vil statsråden sikre at Domstoladministrasjonen prioriterer domstolenes begrensede midler på et slik måte at ikke de små og mellomstore domstolene blir hardest rammet, vil han eventuelt sørge for å tilføre tilstrekkelig midler til domstolene slik at tjenesteproduksjonen kan opprettholdes, eller har statsråden andre måter å sikre at ABE-reformen ikke fører til kutt i tjenesteproduksjonen på?

Begrunnelse

Det har kommet meldinger fra Domstoladministrasjonen (DA) og lokale domstoler om at kuttene som følge av den såkalte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) i praksis medfører kutt i tjenesteproduksjonen og ikke i byråkratiet. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 ble det foreslått å kutte 0,5 prosent som følge av reformen. I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre, ble kuttet økt til 0,8 prosent. Av domstolenes budsjett utgjør dette kutt på henholdsvis 10 og 16 mill. kr.

Statsråden svarte nylig på spørsmål fra meg (Dokument nr. 15:354)at han ikke har planer om et samlet møte med de små og mellomstore tingrettene i nær fremtid, slik han nylig hadde med de 12 største tingrettene. Dette er urovekkende med tanke på at det ikke finnes noen rapporteringskrav i forbindelse med ABE-reformen, og det ikke er lagt opp til nærmere kontroll med hvilke effekter kuttene har i praksis. Et slikt kutt -som ikke samtidig følges av at det blir tilført tilstrekkelige midler til å opprettholde tjenesteproduksjonen – har vist seg å ha store konsekvenser for domstolene. De små og mellomstore domstolene har blitt særlig hardt rammet av ABE-reformen, og en skulle derfor tro at det er påtrengende nødvendig for statsråden å følge opp disse domstolene. Bare slik kan han få et helhetlig bilde av situasjonen som har oppstått som følge av regjeringen og støttepartienes budsjettprioriteringer, og de særlige problemene dette har medført i de små og mellomstore domstolene.

Domstolsadministrasjonen har allerede innført ansettelsesstopp i domstolene på grunn av den økonomiske situasjonen. I praksis forsvinner stillinger fra de mindre domstolene. F.eks. i Søre Sunnmøre tingrett har det nå blitt inndratt en dommerfullmektigstilling, og de mister dermed 33 prosent av kapasiteten sin. Domstolen er da underbemannet også etter DA sin egen ressursfordelingsmodell. Søre Sunnmøre tingrett hadde i fjor høst de beste saksbehandlingstidene i landet på meddommersaker, og var i toppen på tvistesaker. Med et slikt kutt i kapasiteten må vi forvente at denne positive trenden snur, og at saksbehandlingstiden blir lengre. Situasjonen er lik i flere av de andre mindre tingrettene, og i denne sammenheng er det oppsiktsvekkende å få meldinger om at større tingretter har fått unntak fra ansettelsesstoppen. I lys av formålet med ABE-reformen er det også påfallende at kuttene skal ramme de små og mellomstore tingrettene hardest. En reform for avbyråkratisering og effektivisering burde tross alt medføre kutt der byråkratiet er størst, og dette er ikke i de små domstolene. Tvert imot deltar alle som er ansatte i tjenesteproduksjonen. Når stillinger forsvinner i disse domstolene går dette direkte utover tjenesteproduksjonen, og ikke byråkratiet. Effektivitet i domstolene handler først og fremst om at domstolene er rustet til å kunne utføre sine oppgaver på en måte som er effektiv for borgerne. Lange saksbehandlingstider utgjør et rettssikkerhetsproblem, og medfører i tillegg økte kostnader og mindre forutberegnelighet for partene.

Jeg forventer at ansvarlig statsråd ikke vil se gjennom fingrene på at domstolene nå tappes for stillinger, samt på de rettssikkerhetsmessige problemene dette kan medføre. En aksept av den utviklingen vi ser nå er i strid med regjeringserklæringen, som var tydelig på at kapasiteten i domstolene skulle økes og at saksbehandlingstiden skulle reduseres. Det er derfor grunn til å stille spørsmål om hvordan statsråden konkret vil gå frem for å løse problemene som oppstått som følge av regjeringens og støttepartienes budsjettprioriteringer.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg har forståelse for at ABE-reformen er utfordrende for domstolene. Den store andelen små tingretter gjør det vanskelig å omfordele ressurser mellom domstolene. Samtidig forventes det at både små og store domstoler gjennomfører tiltak for å bli mer effektive, i likhet med andre statlige virksomheter. Domstolene er styrket gjennom statsbudsjettene siden 2014. Det er bevilget om lag 40 mill. kroner til økt bemanning/kapasitet, anslagsvis 18 mill. kroner er frigjort som følge av at ansvaret for avhør av barn og særlig sårbare personer er overført til politiet, og det er fra 2014 til og med statsbudsjettet 2017 foreslått bevilget om lag 200 mill. kroner til IKT og digitalisering. Domstoladministrasjonen har anslått at gevinsten for gjennomføring av prosjektet for Digitale domstoler er på nesten 150 mill. kroner.

Reformen innebærer at det stilles krav om mindre byråkrati i den enkelte virksomhet og at skattebetalerne får mer igjen for pengene. Gevinstene som hentes ut tilbakeføres til fellesskapet i de årlige budsjettene.

Det er Domstoladministrasjonen som foretar de nødvendige prioriteringene innenfor domstolenes budsjettrammer. Jeg har tillit til at Domstoladministrasjonen prioriterer domstolenes ressurser på en god måte.