Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:415 (2016-2017)
Innlevert: 16.12.2016
Sendt: 16.12.2016
Besvart: 21.12.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): Hva vil statsråden konkret foreta seg for å skape mer klarhet, og forebygge og dempe uklarhet knyttet til hvordan markere julefeiringen i skolen?

Begrunnelse

Også denne førjulstiden har vi sett historier i avisene om uenighet og usikkerhet knyttet til hvordan skolene skal markere juletiden; Om hva slags sanger man skal kunne synge, hva slags julepynt man skal ha, om man skal ha juletre, hva slags type Lucia-feiring og om det skal arrangeres julegudstjeneste.

Det kan synes som det på enkelte skoler er knyttet en viss usikkerhet til hvordan håndtere julefeiring med barn som har forskjellig religiøs og kulturell bakgrunn. Disse problemstillingene vil også dukke opp igjen ved påskefeiringen.

Også regjeringens representanter har sterke meninger i mediene om dette. Kunnskapsministeren har det øverste ansvaret for aktiviteter i norsk skole, også hvordan dette håndteres på skolene og kommuniseres i mediene.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det er helt naturlig at kristne høytider har en plass i skolen og i skolens aktiviteter. Dette gjelder ikke minst julen, som er den kristne høytiden kanskje flest av oss har et forhold til og forbinder med fellesskap og hygge.

Det er opp til den enkelte skole å bestemme hvordan de vil markere julefeiringen, herunder om de vil tilby elevene å være med i gudstjeneste i skoletiden. Skolegudstjenester har lang tradisjon og stor oppslutning i den norske skolen. Jeg er glad for at mange skoler tilbyr elevene å være med på gudstjeneste og at skolene markerer julen med Lucia-feiring, julepynt og julesanger. Mange foreldre og elever ønsker seg slike aktiviteter i forbindelse med jul og advent.

Elever har rett til fritak fra aktiviteter som oppleves som en utøvelse av andre religioner eller livssyn enn deres eget. Gudstjenester i skoletiden kan være en slik aktivitet. Elever som fritas skal ha et alternativt opplegg i skolens regi. Gjennom muligheten til fritak ivaretas elevenes religionsfrihet. For at det skal være klart for skolene hvordan de kan arrangere skolegudstjenester, har Utdanningsdirektoratet laget retningslinjer som skolene kan følge. Det anbefales at skolene organiserer deltagelse i skolegudstjenester ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud. For andre aktiviteter i forbindelse med julefeiringen, er det ikke gitt ut statlig veiledningsmateriell eller anbefalinger, og det mener jeg at det heller ikke er behov for.