Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:441 (2016-2017)
Innlevert: 20.12.2016
Sendt: 20.12.2016
Besvart: 04.01.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Individuell jobbstøtte (IPS) for personer med tunge og lette psykiske lidelser er blitt effektevaluert, og resultatene er lovende. Etter 18 mnd. er 37 % av deltakerne med IPS i jobb mot 27 % av de som fikk ordinær oppfølging. Det er ingen vesens forskjell mellom alvorlige og moderate lidelser. Forsøkene har vært gjennomført i 6 fylker med støtte fra Helsedirektoratet og Nav.
Hvordan vil statsråden sørge for at IPS blir tilgjengelig i hele landet og for andre pasientgrupper som ønsker lønnet arbeid?

Begrunnelse

Sluttrapporten ble offentliggjort den 6.desember 2016. Det er UNI Research som har effektevaluert IPS metodikken.

410 personer har deltatt, hvorav 229 med IPS og resten som kontrollgruppe. Det har vært 9 prosjekter fordelt på 6 fylker. Metodikken er tett oppfølging og integrering av helse- og arbeidsrehabilitering og ordinær arbeidsplass som treningsarena. IPS er en helt ny måte å involvere pasienten som ønsker arbeid der de tar utgangspunkt i den enkeltes egne jobbønsker og at behandlingen skal skje parallelt med arbeidstrening i ordinært arbeidsliv. Det vil kreve en annen innretting av tiltaksbruk og kompetanse hos jobbspesialistene og helsepersonell.

Metoden prøves også ut for smerte pasienter og pasienter med tung rusavhengighet. Rapporten mener IPS metodikken er egnet til flere pasientgrupper som ønsker lønnet arbeid.

I tillegg til gode resultat med at flere kom i arbeid, så dokumenteres det også signifikant bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse, lavere symptomnivå på depresjon og bedre funksjon. Det er potensial for høy samfunnsnytten med å ta bruk IPS metodikken i et langt større omfang, men effektevalueringsrapporten dokumenterte også at kvaliteten ved prosjektene ble avgjørende for resultatene. Derfor er det viktig at det følges opp når IPS blir et permanent tilbud.

OECD rapporten fra 2013 viser til at Norge har høyest sykefravær og størst kostnader knyttet til uteblivelse fra arbeidslivet blant alle OECD land. Flertallet av mennesker med alvorlige psykiske lidelser ønsker å fungere i ordinært arbeidsliv, men arbeidsdeltagelsen er lav sammenlignet med våre naboland. Om lag 1/3 av uførestønader i Norge innvilges på bakgrunn av psykiske lidelser og blant de under 40 år er andelen 59 %.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for at det er skapt oppmerksomhet rundt betydningen og effekten av samtidig jobb og behandling. I regjeringsplattformen varslet regjeringen at vi vil arbeide på bred front for å inkludere flere mennesker i arbeidslivet, og i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primær-helsetjeneste skisserer regjeringen også utfordringene i siloorganiseringen mellom de arbeids-rettede tjenestene og helsetjenesten. Den utdaterte tanken om at man må behandles til friskhet før man kan komme tilbake i jobb må bort, og arbeid og aktivitet må i større grad være en del av så vel som et mål for behandlingen i helsetjenestene.

Nettopp derfor er resultatene fra Individuell jobbstøtte så gledelige. Sammen med resultatene fra Jobbmestrende oppfølging, Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp er de en tydelig dokumentasjon på at det nytter å hjelpe mennesker tilbake i jobb. Selv de som samfunnet tradisjonelt har gitt opp, de med alvorlige psykiske helseproblemer og samtidige rusproblemer, kan med god og riktig oppfølging lykkes i en helt vanlig jobb.

Dette gjenspeiler seg også i at regjeringen i Opptrappingsplanen for rusfeltet varslet at vi vil vurdere hvordan vi kan ta i bruk denne metoden også for gruppen med rusproblemer. Evalueringsrapporten for IPS kom for sent til at vi kunne ta den med i arbeidet med stats-budsjettet for 2017. Derfor foreslo regjeringen å videreføre tilskuddet til tiltakene innenfor arbeid og psykisk helse i 2017, men klargjorde at innretningen på tilskuddsordningene til Individuell jobbstøtte og Jobbmestrende oppfølging skal gjennomgås i 2017.

I tildelingsbrevene for 2017 til Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vil Helse og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet be direktoratene samarbeide om å vurdere tilskudd og tiltak som retter seg mot samme målgruppe og som har samme formål – å hjelpe mennesker raskere tilbake i arbeid og aktivitet.

Direktoratenes tilrådning vil vi ta med oss inn i arbeidet med statsbudsjettet for 2018.