Skriftlig spørsmål fra Dag Helge Frøisland (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:529 (2016-2017)
Innlevert: 19.01.2017
Sendt: 19.01.2017
Besvart: 27.01.2017 av næringsminister Monica Mæland

Dag Helge Frøisland (V)

Spørsmål

Dag Helge Frøisland (V): Hvordan vil statsråden, innenfor denne regjeringsperiode, ta tak i innlandets utfordringer og hvilke konkrete planer og tiltak vil regjeringen gjennomføre som både på kort og lang sikt kan sikre bosetningsmønster, sysselsetning og stimulere til videre utvikling i denne regionen?

Begrunnelse

Innlandet sies å bestå av grønt gull i form av fornybare ressurser som vann, vind og skog. Likevel er dette ressurser som foreløpig ikke har gitt innlandet det oppsving vi så sårt trenger. Inntil nylig har deler av Innlandet hatt lavest vekstimpuls i Norge, og kanskje vært den regionen som har vært fjernest fra «oljeeventyret» og de goder det har brakt med seg. Slik vi ser det er det nå vi har mulighet til å satse proaktivt i denne regionen, for å motvirke en negativ trend.

Lokalt finnes det ivrige og iderike mennesker som ønsker å dra i lag for god og stabil utvikling. Vi vet også at primærnæringene innenfor overskuelig framtid vil være helt sentrale for infrastruktur, næringsutvikling og bosetting i disse områdene.

Bred og offensiv distrikts- og sosialpolitikk kan bidra til å snu negative trender, og løfte innlandet som region. Statsråden bør derfor utarbeide en satsningspakke for Innlandet. Denne bør inneholde tiltak for å styrke kommunene, næringslivet og landbruket. Dessuten bør den stimulere til mer forskning og utvikling, og legge bedre til rette for grundere og småbedrifter.

Primærnæringene landbruk og skogbruk er svært viktige for hele innlandet. Venstre mener at en samordnet plan for Innlandet nettopp må ivareta disse primærnæringenes muligheter og utviklingspotensiale og at man må legge til rette for disse bedriftene i Innlandet på lik linje med andre småbedrifter og stimulere til innovasjon og utvikling innenfor den eksisterende bruksstrukturen.

Innlandet har store infrastrukturproblemer, som vil hindre utvikling i nødvendig størrelse og tempo. Mange satsinger i regionen avhenger av at Intercity-trianglet fullføres innen normert tid, og at utbyggingen av dobbeltspor til Lillehammer prioriteres. En regional utviklingsplan for Innlandet bør derfor se alle disse faktorene i sammenheng, og være sektorovergripende.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringen vil legge til rette for vekst i hele Norge, og gi grunnlag for gode levekår i alle deler av landet. Det viktigste for å sikre vekstkraftige regioner er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye og lønnsomme arbeidsplasser. Det viktigste distriktspolitiske virkemiddelet er gode rammebetingelser for næringsliv, innovasjon og entreprenørskap.

Regjeringens skattereform og skatteforliket har styrket konkurransekraften til næringslivet i alle deler av landet. I tillegg er kronekursen svakere nå enn før oljeprisfallet. Dette kommer den eksportrettede industrien i Innlandet til gode. Vi ser blant annet at det er økt optimisme i skogindustrien, som ser nye muligheter, og det er vekst i reiselivsnæringen. Begge næringer står sterkt i Innlandet.

Utviklingen i arbeidsmarkedet har det siste året også vært positiv for Innlandet. Ifølge NAV har andelen helt ledige i Hedmark gått ned fra 2,6 pst. i januar 2016 til 2 pst. i desember. Ifølge NAV-Hedmark har ledigheten i fylket hver måned nå over to år vært lavere enn tilsvarende måned året før. I Oppland er nedgangen fra 2,4 pst. til 1,8 pst., og det er bare Sogn og Fjordane av landets fylker som har lavere arbeidsledighet i desember 2016 enn Oppland. Andelen helt ledige i Innlandet er dermed godt under gjennomsnittet for Norge, som var på 2,8 pst. i desember 2016.

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om industriens rammevilkår i løpet av våren. Departementet har hatt bred kontakt med næringsliv, organisasjoner, FoU-miljøer, virkemiddelapparat og andre departementer om meldingen. I denne forbindelse har jeg hatt et dialogmøte med industrien på Raufoss om muligheter og utfordringer innenfor automatisering og digitalisering. I meldingen vil regjeringen beskrive sentrale trender og se på hvordan de påvirker norsk industri. En viktig del av meldingen vil være en omtale av hvordan vi kan utvikle næringspolitikken for å møte mulighetene og utfordringene som følger av det som skjer rundt oss. Meldingen vil inneholde tiltak og retning som er relevant for industrimiljøene over hele landet, derfor også for Innlandet.

Kunnskap, kompetanse, FoU, innovasjon og entreprenørskap er sentralt for næringsutvikling, og vil bli omtalt i industrimeldingen.

Regjeringen vil legge fram en reiselivsmelding der sentrale mål er å å legge til rette for bærekraftig vekst, verdiskaping og lønnsomhet. Reiseliv er en næring i vekst, både nasjonalt og globalt, og Norge tiltrekker seg stadig flere besøkende. Det gir gode muligheter for å utvikle lokalt næringsliv og skape arbeidsplasser i hele landet, ikke minst i mange distriktskommuner i Innlandet.

Regjeringen har lagt fram en strategi for landbruksbasert reiseliv. I den synliggjør vi bl.a. hvordan landbruket kan inngå i helhetlige reiselivsprodukter. Regjeringens strategi skal bidra til å fortsatt vekst og utvikling ved å koble lokalmat og reiselivopplevelser. Både landbruk og reiseliv er viktige næringer i Innlandet.

Regjeringen la 9. desember fram en samlet politikk for jordbruket i Norge i Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Regjeringen har som mål å effektivisere norsk jordbruksproduksjon. Jordbruket er en viktig bidragsyter til sysselsetting og verdiskaping, og vi trenger et sterkt og konkurransedyktig landbruk i alle deler av landet. Det er derfor viktig at næringen kan utvikle seg. Jordbrukets konkurransekraft skal styrkes gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger, og ved å oppheve begrensninger som hindrer effektiv bruk av kapasiteten på den enkelte eiendom.

Hedmark og Oppland er de største og viktigste skogfylkene i Norge. Skog- og trenæringen er en av bærebjelkene i næringslivet i regionen med stor betydning for sysselsetting og verdiskaping. Regionen har en sterk tremekanisk industri, sterke kompetansemiljøer i verdikjeden for skog og er langt framme på innovativt trebruk.

Regjeringen la den 14. oktober 2016 fram Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring. Meldingen har et verdikjedeperspektiv. I meldingen konstaterer vi at skognæringen har betydelig vekstpotensial, og det ligger godt til rette for at næringen kan utvikle nye markedsområder. Hovedtiltakene som presenteres for å legge til rette for økt verdiskaping fra skogen, er satsing på bedre infrastruktur fra skog til industri, bedre tilgang til kapital til investeringer i skogindustri, økt krav til innblanding av biodrivstoff og videre satsing på forskning, utvikling og innovasjon.

Regjeringen har nylig framlagt en nasjonal bioøkonomistrategi som har som mål å bidra til økt og mer effektiv bruk av fornybare biologiske ressurser. Dette er sentralt for en omlegging mot en lavutslippsøkonomi. Norge har rikelig tilgang på fornybare biologiske ressurser både i havet og på land, og vi har en industri- og kompetansebase som er godt egnet til å utnytte dette potensialet. Gjennom en målrettet og koordinert innsats kan bedre utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene bidra til ny vekst og et grønt skifte i norsk økonomi.

Regjeringen har økt midlene til forskning og innovasjon, dette har også gitt økte midler til næringslivet i Innlandet. Tildelinger Innovasjonslåneordningen og risikolåneordningen til Innovasjon Norge er mer enn doblet fra 2013-2016. Det er også gode økninger i uttellingen innenfor ordninger som Skattefunn og Brukerstyrt innovasjonsarena. Etter innspill fra bl.a. NCE Raufoss har Regjeringen opprettet en katapult-ordning. I statsbudsjettet for 2017 er det satt av 50 mill. kroner til å støtte næringslivets behov for fasiliteter til testing, pilotering, simulering og visualisering. Vi har styrket bevilgningene til forskning og innovasjon innenfor bioøkonomien med 100 mill. kroner for 2017. Regjeringen har også fremmet en opptrappingsplan for økt bruk av biodrivstoff, utvidet skogmandatet i Investinor og igangsatt arbeid med etablering av et nytt investeringsselskap som skal bidra til å redusere klimagassutslippene.

Regjeringen forbereder en melding til Stortinget om bærekraftige byer og sterke distrikter. Utgangspunktet for denne meldingen er forståelsen av at bærekraftig utvikling krever at byene og distriktene ses i sammenheng. Utfordringen er å styrke den økonomiske utviklingen, levekårene og attraktiviteten for innbyggere, næringsdrivende og besøkende, samtidig som klimagassutslippene og arealforbruket reduseres.

Næringslivet er avhengig av god infrastruktur, noe regjeringen derfor satser på. I Oppland og Hedmark har det og blir det bygget ut flere store vegprosjekter. E6 fra Minnesund til Stange åpnet i 2014. E6 Frya – Sjoa i Gudbrandsdalen åpnet i desember 2016. Rv 4 i Gran kommune er delvis åpnet og har åpning av tunnelen forbi Gran sentrum sommeren 2017. I tillegg har regjeringen i desember 2016 lagt fram for Stortinget en proposisjon om utbygging av rv3/rv25 fra Løten til Elverum. Vegselskapet Nye Veier AS er i gang med forberedelser til utbygging av ny E6 fra Kolomoen til Moelv hvor det legges opp til anleggsstart i 2017 og ferdigstillelse i 2021.

Parsellen Langset-Kleverud på Dovrebanen åpnet i desember 2015, og det er i budsjettet for 2017 satt av midler til videre planlegging av InterCity-utbyggingen på Dovrebanen.

Regjeringens satsing på gode rammebetingelser for næringslivet, infrastruktur, skatteletter, forenkling, forskning og utvikling samt innovasjon legger til rette for næringsutvikling, lønnsomme arbeidsplasser og økte investeringer i hele Norge. Jeg oppfatter utviklingen i Innlandet som positiv, og mener at regjeringens eksisterende og kommende planer og tiltak vil støtte denne utviklingen.