Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:534 (2016-2017)
Innlevert: 19.01.2017
Sendt: 20.01.2017
Besvart: 26.01.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Vil regjeringa sjå på endringar i utrekningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspengar som gjer at nyutdanna kan få eit stønadnivå som samsvarar med reell inntekt?

Begrunnelse

I dag tolkar Nav folketrygdlova slik at når ein nyutdanna med mindre enn eit kalenderårs arbeidserfaring i første ordinære stilling søkjer om arbeidsavklaringspengar (AAP), er det tida før arbeidsforholdet som vert utrekningsgrunnlag for stønaden. Dette medfører at ein i mange tilfelle ender med ein stønadssats som ligg langt under 66 prosent av pensjonsgjevande inntekt.

Folketrygdelova kapittel 11, § 11-15 første ledd er slik:

«Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger fastsettes ut frå medlemmets pensjonsgivende inntekt, jf § 3-15, i året før arbeidsevnen (jf. § 11-5) ble nedsatt med minst halvparten. Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger skal likevel fastsettes ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de siste kalenderårene før same tidspunkt, dersom dette gir et høyere grunnlag.»

Det fører til at nyutdanna som i sitt første arbeidsår må søkje om arbeidsavklaringspengar blir vurdert på bakgrunn av studentinntekta. Dette kan skape ei uforholdsmessig stor utfordring for ei lita gruppe i etableringsfasen med behov for arbeidsavklaringspengar. Dagens ordning kan i ytste konsekvens føre til at arbeidstakarar ventar uforsvarleg lenge med å ta ut sjukemelding, utan omsyn til eiga helse, for å passere eit kalenderår som tilsatt, noko som neppe er intensjonen med regelverket.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Arbeidsavklaringspenger er en ytelse som i dag kan gis i inntil fire år, med muligheter for forlengelse utover denne perioden. Det er derfor naturlig at beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspenger baserer seg på tidligere inntekt over et noe lengre tidsrom enn sykepenger, som er den andre midlertidige helserelaterte ytelsen. Samtidig skal personer med liten eller ingen tidligere arbeidstilknytning og arbeidsinntekt, sikres en rimelig inntekt. Mottakere av arbeidsavklaringspenger er derfor garantert en minste årlig ytelse tilsvarende to ganger grunnbeløpet.

Jeg mener at dagens regelverk for beregning av arbeidsavklaringspengenes størrelse i tilstrekkelig grad ivaretar sentrale hensyn innen arbeids- og velferdspolitikken, og regjeringen har for øyeblikket ikke planer om å endre disse reglene.

Regjeringen tar imidlertid sikte på å komme tilbake med forslag om en rekke andre endringer i ordningen for arbeidsavklaringspenger i løpet av våren, jf. forslagene som ble sendt på offentlig høring i juli 2016.