Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til kulturministeren

Dokument nr. 15:561 (2016-2017)
Innlevert: 24.01.2017
Sendt: 24.01.2017
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 01.02.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Er statsråden bekymret for at mange av de sykkelrittene som i dag arrangeres med hjelp av frivillige, og som mange har glede av å delta på, vil kunne forsvinne som følge av de omfattende kravene til kursing av vakter?

Begrunnelse

I behandlingen av Dok. 8:18 S (2015-2016) ble det fattet et vedtak som sikret utarbeidelse av et regelverk som gir arrangører av sykkelritt muligheten til å benytte mobile vakter til å bistå i trafikkreguleringen i gjennomføringen av sykkelritt. I vedtaket ble det presisert at bruk av mobile vakter forutsetter at tilstrekkelig opplæring er gjennomført. Når Vegdirektoratets forslag til opplæringsplan for kursing av vakter nå foreligger, viser det seg etter hva undertegnede har forstått at de som står vakt og dirigerer trafikken ved sykkelritt i fremtiden måtte ta et omfattende 9 timers kurs i forkant av sykkelrittet. Berørte organisasjoner og arrangører har ikke vært involvert i utarbeidelsen av regelverket.
De fleste sykkelrittene som arrangeres i Norge hvor dette er en aktuell problemstilling har vakter som stiller frivillig opp som dugnadsinnsats. Ofte mottar vaktene en sum penger for stille opp og dette beløpet går til et idrettslag eller en organisasjon, som for eksempel fotball eller korps. Det er altså ikke bare sykkelsporten som nyter godt av denne dugnadsinnsatsen.
Mange sykkelrittarrangører opplever for det første at det er vanskelig å få tak i tilstrekkelig med vakter og for det andre at dette er en betydelig utgiftspost i forbindelse med arrangementet. Mange frykter at de nye reglene vil gjøre det enda vanskeligere å få vakter til å stille opp, ettersom det ikke bare innebærer et dagsverk, men at man også må bruke hele 9 timer på et kurs i forkant.
Mange er også bekymret for at utgiftene kommer til å øke betydelig som følge av denne regelendringen. Også de som står som arrangører av sykkelrittene legger ned en betydelig dugnadsinnsats og mange opplever nå at de nye reglene er byråkratiske. Flere vurderer om de orker å fortsette å arrangere sykkelritt. Det nye regelverket kan få som konsekvens at mange av dagens sykkelritt forsvinner i fremtiden.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Spørsmålet til kulturministeren besvares av meg da mitt departement har ansvaret for det aktuelle regelverket.
I Stortingets anmodningsvedtak 530-532 av 15. mars 2016, ble regjeringen bl.a. bedt om å etablere et regelverk som gjør det mulig å bruke mobile vakter til å bistå i trafikkreguleringen ved avvikling av sykkelritt, men under en uttalt forutsetning om at tilstrekkelig opplæring var gjennomført. Som oppfølging av vedtakene ble det i juni 2016, etter høring av bl.a. sykkelorganisasjonene, vedtatt lov- og forskriftsbestemmelser om gjennomføring av sykkelritt på veg, herunder særlige opplæringskrav til vakter som skal bistå ved gjennomføringen av slike ritt.
Tidsaspektet tillot ikke nærmere konkretisering av opplæringskravene for de ulike kategoriene vakter før ikrafttreden av nytt regelverk 17. juni 2016. De gjenstående rittene dette året ble derfor avviklet med dispensasjon fra nevnte krav. Arbeidet med ny læreplan ble utført høsten 2016 i en arbeidsgruppe med høy trafikk- og politifaglig samt pedagogisk kompetanse. Norges Cykleforbund ble invitert til tre møter i forbindelse med dette arbeidet.
Ved regelverksendringen ble det etablert tre vaktkategorier med tilpassede krav til opplæring: løypevakter som bare skal informere/anvise publikum og rittdeltakerne om sykkelrittet, stasjonære vakter som skal ha myndighet til å regulere trafikken, og mobile vakter som i tillegg til å ha trafikkregulerende myndighet kan ledsage rittdeltagerne på motorsykkel, eventuelt også kjøre i strid med visse trafikkregler.
Avvikling av sykkelritt kan innebære kompliserte trafikale utfordringer som må løses effektivt og under press. Under rittet vil den enkelte vakt ha et ikke ubetydelig ansvar for å bidra til å ivareta sikkerhet og fremkommelighet for publikum, ryttere og andre trafikanter. Det er derfor nødvendig med et minimum av trafikkforståelse og kunnskap om trafikksikkerhet og egen sikkerhet, også for løypevakter.
For løypevakter, som det antakelig vil bli størst behov for, skal opplæringen kunne fullføres på ca. halvannen time, om ønskelig gjennom e-læring. En slik opplæring, som sykkelorganisasjoner selv vil kunne stå for, er etter min mening ikke egnet til å avskrekke frivillige fra å stille opp ved sykkelrittavvikling.
For stasjonære vakter er tidsbruken ved opplæringen anslått til om lag 9,5 timer. En betydelig del av dette skal kunne tas som e-læring og nettsamlinger. Slike vakter tildeles trafikkregulerende myndighet, noe som krever ytterligere kunnskap om regelverket, om praktisk trafikkregulering og håndtering av uhell/ulykker.
Det samme gjelder for mobile vakter, som i tillegg til samme opplæring som for stasjonære vakter, skal ha 6 timer primært praktisk trening knyttet til deres særskilte funksjon under avvikling av sykkelritt.
Jeg vil fremheve at kompetansen er gyldig i 5 år for den enkelte vakt. Hensett til dette og til at store deler vil kunne tas som e-læring, fremstår ikke slike krav som urimelige for å ivareta sikkerheten for alle trafikanter. Sykkelorganisasjonene vil også i stor grad kunne bruke egne ressurser til kursavviklingen, noe som tilsier at opplæringen ikke må medføre verken høy tids-bruk eller store kostnader.
Jeg er opptatt av at sykkelritt på norske veger avvikles under rammer som er forutsigbare og sikre for alle involverte, både arrangører, ryttere, publikum og andre trafikanter. Det krever bl.a. at alle aktører har et nødvendig felles kunnskaps- og kompetansenivå.
Læreplanen som nå er laget, og det øvrige forskriftsverket, skal bidra til å sikre dette. Jeg vurderer nå hvordan disse kravene best kan innfases rent praktisk, og hvor det også tas hensyn til allerede planlagte ritt for sesongen 2017.