Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:565 (2016-2017)
Innlevert: 25.01.2017
Sendt: 25.01.2017
Besvart: 01.02.2017 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): I 2021 vil to nye, store kraftkabler knytte Norge til Tyskland og England. I følge media vil effekten av de to nye kablene bli at man presser opp norske kraftpriser fra 2030.
Kan statsråden utdype om dette medfører riktighet, og opplyse om eventuelle tiltak som kan være aktuelt å iverksette for å motvirke eventuelle økte strømpriser som følge av disse kablene og at EU skal oppfylle sine klimaforpliktelser?

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Norske og nordiske kraftpriser har gjennom det felles nordiske kraftmarkedet i mange år vært påvirket av prisutviklingen på kontinentet. Det nordiske kraftmarkedet er integrert med det europeiske gjennom overføringsforbindelser til Nederland, Tyskland, Polen, Litauen og Estland. Klima- og energipolitikken i EU vil derfor fortsette å påvirke utviklingen i den norske strømprisen, uavhengig av nye overføringsforbindelser. Dette har regjeringen blant annet omtalt nærmere i Meld. St. 25 (2015-2016) om energipolitikken mot 2030.

I dag har vi et historisk sett lavt prisnivå på kraft. Analyser av kraftprisutviklingen fremover må vurderes med dette som bakgrunn. De siste årene har markedsutviklingen vært preget av fallende energi- og kraftpriser, både her hjemme og i Europa. De lave kraftprisene gir i dag utfordringer for lønnsomheten innen investering og drift i den norske og nordiske kraftproduksjonen. Markedet forventer at det lave prisnivået vil vedvare også etter at de nye kablene til Tyskland og Storbritannia settes i drift på starten av 2020-tallet. I følge NVEs kraftmarkedsanalyse mot 2030 vil de to nye kablene isolert sett gi en svak økning i kraftprisene.

Økt utvekslingskapasitet vil bidra til at prisforskjellene mellom år med høyt og lavt tilsig av vann til vannkraftverkene reduseres. Det betyr at det blir mindre sannsynlighet for "tørrår" med særlig høye kraftpriser. Nye overføringsforbindelser bidrar også til at Norge i enda større grad kan importere strøm når prisene i utlandet er lavere enn de norske, og eksportere når prisene høyere. Dette øker verdien av de norske fornybare energiressursene.

Utenlandskabler er bare en av mange faktorer som påvirker hva vi betaler for strøm i Norge. I tillegg til den øvrige markedsutviklingen vil også elavgift, nettleie, merverdiavgift, forbruksavgift og elsertifikatkostnad påvirke sluttregningen for de fleste forbrukere i Norge. For industriforbrukere er Norge blant landene i Europa som har de mest konkurransedyktige prisene på strøm. I tillegg til en sikker og klimavennlig strømforsyning, har vi også ordninger som skal bidra til at industrien fortsetter å være konkurransedyktig i framtiden. Industri i Norge har fritak fra eller redusert el-avgift, kompensasjon for CO2-innslaget i kraftprisen og fritak fra elsertifikater.

Et økende nordisk kraftoverskudd med høy andel fornybar energi vil bidra til at nordiske kraftpriser i perioder vil ligge under europeiske priser, slik også dagens fremtidspriser for kraft reflekterer. Jeg er opptatt av at energipolitikken over tid må sikre god balanse mellom utbygging av ny kraftproduksjon og nye mellomlandsforbindelser. Uten tilstrekkelig balanse blir grunnlaget for nødvendige investeringer i kraftforsyningen vår svekket. Energipolitikken legger et godt grunnlag for at norske fornybare energiressurser skal være til glede for norske forbrukere og i større grad tas i bruk av industri og næringsliv her hjemme.