Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:575 (2016-2017)
Innlevert: 27.01.2017
Sendt: 30.01.2017
Besvart: 06.02.2017 av fiskeriminister Per Sandberg

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Hva vil fiskeriministeren gjøre for å sikre yrkesfiskernes tilgang til de tradisjonelle fiskeplassene ved utplassering av merder til oppdrett?

Begrunnelse

Det blir stadig flere arealkonflikter knyttet til plassering av oppdrettsanlegg. For eksempel har det nå oppstått en konflikt rundt plassering av Salmars havmerd ved Frøya i Sør Trøndelag. Nystø i Frohavet, hvor havmerden er tenkt plassert, er en tradisjonell fiskeplass for yrkesfiskerne. Yrkesfiskerne på Frøya og Hitra har sjelden protestert på lokalisering av oppdrettsmerder, men denne lokaliteten er såpass viktig at de mener havmerden bør plasseres et annet sted.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Det er fylkeskommunene som tar stilling til lokalitetssøknader fra oppdrettsselskapene.

Fylkeskommunen innhenter uttalelser fra relevante sektormyndigheter, blant annet fiskerimyndighetene representert ved Fiskeridirektoratet, når de vurderer søknad om godkjenning av oppdrettslokaliteter. Fiskeridirektoratet på sin side, skal gjøre en grundig vurdering av eventuelle konflikter med fiskeriinteresser og gi sin anbefaling til fylkeskommunen basert på en avveiing. Etablering av nye anlegg/lokaliteter legges alltid ut på offentlig høring i kommunene og det vil da være anledning for alle interesserte til å komme med innspill. Innspillene sendes tilbake til fylkeskommunen, som foretar en samlet avveiing av arealinteresser etter akvakulturloven § 16.

Det er kommunenes arealplanlegging i kystnære sjøområder som avklarer arealbruken og avsetter områder der det kan åpnes for akvakulturlokaliteter etter nærmere godkjenning. De kommunale arealplanene sendes også på høring, blant annet til Fiskeridirektoratet som skal ivareta fiskeriinteressene og dermed har innsigelsesmyndighet på dette området. Fylkeskommunene har innsigelsesmyndighet på vegne av havbruksinteressene.

Arealplanleggingen som foretas av kommunene skjer i henhold til plan- og bygningsloven og innenfor denne lovens geografiske grenser, det vil si ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Fylkeskommunens kompetanse er gitt i medhold av akvakulturloven og deres kompetanse omfatter norske sjøområder ut til territorialgrensen.

Jeg har stor tillit til lokaldemokratiet i saker som dreier seg om arealbruk i kystnære sjøområder, og jeg mener lokale og regionale myndigheter sammen med næringsaktører og kystfiskere er de nærmeste til å avklare interessekonflikter og legge forholdene best mulig til rette for sameksistens. I de tilfeller enkeltkommuner har begrenset kompetanse, ser vi ofte stor nytteverdi av interkommunalt samarbeid om arealplanleggingen, der større deler av kysten sees i sammenheng.