Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:607 (2016-2017)
Innlevert: 02.02.2017
Sendt: 03.02.2017
Besvart: 10.02.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): I ratifiseringen av Parisavtalen sa flertallet at en nasjonal lavutslippsstrategi bør lages gjennom en bred prosess og debatt om et norsk lavutslippssamfunn. Regjeringen skal våren 2017 si hvordan Parisavtalen skal følges opp. Budsjettavtalen for 2017 lover å vurdere i revidert budsjett om Oslos klimabudsjettmodell kan brukes som mal for statsbudsjettet.
Vil regjeringen utarbeide en lavutslippsstrategi for Norge med klimabudsjettering og legge dette fram på en helhetlig måte?

Begrunnelse

Klimakrisen er akutt og Norge har i flere tiår satt ambisiøse klimamål som vi aldri har vært i nærheten av å nå. Den politiske viljen til å gjennomføre nødvendige tiltak har vært manglende og skiftende regjeringer har ikke gjort noe for å sørge for en systematisk reduksjon av klimagassutslippene gjennom statsbudsjetter eller sektorovergripende politikk. Det foreligger nå en rekke krav fra stortinget til at regjeringen skal levere løsninger for dette som stortinget og offentligheten skal debattere. Det er ingen tid å miste og det vil være viktig for den offentlige debatten og valget 2017 at regjeringen legger fram en helhetlig klimapolitikk og at denne behandles av stortinget før sommeren. Regjeringen har varslet at den fremmer forslag til klimalov i april 2017.

I stortingets innstilling om ratifikasjon av Paris-avtalen fremkommer det at Stortinget ønsker en oversikt over hvordan Norge skal gå frem for å oppfylle våre forpliktelser under avtalen i vårsesjonen 2017: «Stortinget ber regjeringen – på egnet måte innen våren 2017 – legge frem for Stortinget en oppsummering av de oppfordringene Paris-avtalen og Paris-beslutningen inneholder, og en oversikt over hvordan oppfordringene skal følges opp videre». Gjennom Paris-avtalen har Norge forpliktet seg til å utarbeide en nasjonal lavutslippsstrategi. Avtalen sier «All Parties should strive to formulate and communicate long-term low greenhouse gas emission development strategies (…).” I forlengelsen av dette har Stortinget bedt regjeringen legge frem en plan for å gjennomføre våre forpliktelser. Da Stortinget ratifiserte Parisavtalen sa flertallet i energi- og miljøkomiteen at dette bør gjøres gjennom en bred prosess som legger til rette for offentlig debatt om veien til et norsk lavutslippssamfunn. I fremleggelsen av budsjettet for 2017 så vi imidlertid en regjering som ikke var i stand til å redegjøre for utslippsvirkningene av sitt eget budsjett, og som var langt fra å legge frem noen lavutslippsstrategi. Det er derfor viktig for å få en helhetlig og godt opplyst offentlig debatt at regjeringen parallelt med at den skisserer hvordan Norge skal oppfylle Parisavtalen også skisserer en konkret lavutslippsstrategi for Norge, og legger til rette for en bred offentlig debatt om veien til et norsk lavutslippssamfunn.

I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og støttepartiene fra i høst er det en enighet om å vurdere hvorvidt klimabudsjettmodellen som er innført i Oslo kan brukes som mal for å rapportere på klimakonsekvensene av statsbudsjettet. Avtalen sier at dette skal vurderes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017. Et helt sentralt element i Oslo kommunes modell er at ansvaret for utslippskuttene fra hvert tiltak plasseres tydelig hos de enkelte byrådsavdelingene. Et flertall på Stortinget har tidligere bedt om at utslippskonsekvenser av statsbudsjettet synliggjøres i hvert enkelt departements proposisjon. I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 skriver regjeringen også at de vil fremme en lavutslippsstrategi for Norge før 2020, og at dette må sees i sammenheng med andre pågående prosesser. For å planlegge effektivt for et lavutslippssamfunn i 2050 er det helt sentralt at prioriteringene i statsbudsjettet samlet sett bidrar til at utslippene går ned, år for år. Det er derfor knyttet store forventninger til at det blir fremmet en klimabudsjettmodell for statsbudsjettet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og at dette arbeidet sees i sammenheng med stortingets vedtak om å etablere en lavutslippsstrategi for Norge, på en helhetlig måte.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Norge har, på lik linje med mange andre land, signalisert at vi ønsker å legge fram en langsiktig lavutslippsstrategi for 2050 i god tid før 2020 slik Parisavtalen og Parisbeslutningen inviterer til, ref. Prop.1 S (2016-2017), tabell 9.5. I henhold til Parisavtalens artikkel 4.19 bør alle land søke å formulere og melde inn langsiktige strategier for lavutslipp av klimagasser. Parisbeslutningens paragraf 35 inviterer til at lavutslippsstrategiene med tidsramme for 2050 kommuniseres innen 2020. Det er ut fra dette ingen forpliktelse om å legge fram en lavutslippsstrategi for 2050. Dette er en viktig presisering fordi forpliktelsene vi har i henhold til Parisavtalen er knyttet til vårt nasjonalt fastsatte bidrag som har 2030 som målår.

Gjennom den nye klimaloven vil regjeringen, som en del av årlig rapportering til Stortinget, blant annet vise hvordan regjeringen har tenkt å nå klimamålene for 2030 og 2050, og synliggjøre hvilke typer tiltak som da vil være nødvendig. Omtalen av hvor vi skal være i 2030 og hvordan vi kommer oss dit, vil være mer omfattende fra og med 2018-budsjettet. Klimaeffekten av fremlagt budsjett vil også omtales. Som oppfølging av anmodningsvedtak i forbindelse med enigheten om statsbudsjettet for 2017 vil regjeringen i revidert nasjonalbudsjett gjøre en vurdering av om Oslo kommunes klimabudsjett kan danne en mal for rapportering om klimakonsekvenser av statsbudsjettet. Vi vil dessuten følge opp våre klimamål gjennom rapportering på status for karbonbudsjettet, som er knyttet til våre internasjonale klimaforpliktelser.

Vi har satt oss som mål å være et lavutslippssamfunn i 2050. Lovproposisjonen om klimalov vil legges frem slik at Stortinget kan behandle forslaget før sommeren. En lavutslippsstrategi for 2050 må være forankret i 2050-målet som fastsettes i klimaloven. Arbeidet med den langsiktige lavutslippsstrategien vil starte opp etter at arbeidet med klimalov er avsluttet. Strategien vil bli kommunisert til Stortinget på egnet måte og i god tid før 2020. På denne måten vil arbeidet med en langsiktig lavutslippsstrategi kunne inngå som del av en helhetlig klimapolitikk.