Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:622 (2016-2017)
Innlevert: 06.02.2017
Sendt: 06.02.2017
Besvart: 08.02.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Gebyrene for å få familiegjenforening er i 2017 satt opp fra kr. 5900 til kr. 8000, en økning på mer enn 35 %. Samtidig er prisindeksen for øvrig i samfunnet på 3,5 % de siste tolv månedene. Det er totalt fravær av begrunnelsen for økningen i gebyret, men det må antas at Regjeringens hensikt er at færre skal kunne søke.
Hvor mange færre personer regner Regjeringen med nå ikke vil ha økonomi eller tid nok til å søke innenfor gjeldende frist på 1 år og ny frist for å få unntak for krav til inntekt?

Begrunnelse

UDI opplyser at fra 1. januar blir gebyrene for søknader om familieinnvandring endret. Dette er publisert 21. desember 2016.

Gebyret for de som søker om familieinnvandring for første gang vil øke fra 5 900 kroner til 8 000 kroner. Gebyret for de som allerede har en familieinnvandringstillatelse, og søker om fornyelse før den forrige tillatelsen går ut, reduseres fra 3 200 kroner til 2 200 kroner. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som bestemmer gebyrene.

I forslag fra departementet som er på høring fremgår det følgende bekymring om muligheten til å betale, når tidsfristen blir på 3 måneder i stedet for ett år:

«Behandlingsgebyret er per 1. januar 2017 kr 8 000. Departementet r kjent med at det vil kunne være utfordringer knyttet til å fremskaffe nødvendige midler til betaling av gebyr.

Departementet legger imidlertid til grunn at det vil være praktisk mulig å få betalt gebyret i tide.»

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Gebyrer har som hovedformål å dekke utgiftene når det offentlige utfører en klart definert tjeneste overfor betaleren. Mottakeren av tjenesten skal ikke betale mer enn kostnaden av å produsere og levere tjenesten, men gebyret skal samtidig også, som hovedregel, dekke kostnadene fullt ut. Det vises til Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering i Finansdepartementets rundskriv R-112/15.

En ny gjennomgang av kostnadene knyttet til behandling av utlendingssaker i 2016 viste at gebyrsatsen for søknader om førstegangs familieinnvandring var lavere enn gjennomsnittlig utgift per sak og dermed ikke kostnadsdekkende. På den andre siden viste gjennomgangen at gebyret for søknad om fornyelse av tillatelsen trolig var noe høyt sammenlignet med de faktiske utgiftene. På denne bakgrunn er gebyret for førstegangs søknad om familieinnvandring blitt økt fra 5 900 kroner til 8 000 kroner, samtidig som gebyret for fornyelse av familieinnvandringstillatelse er blitt redusert fra 3 200 kroner 2 200 kroner. De budsjettmessige konsekvensene ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017.

Det understrekes at barn er unntatt fra gebyr. Utgiftene til denne gruppen er da heller ikke del av gebyrgrunnlaget for beregning av gebyrene for søknad om familieinnvandring, og subsidieres således av det offentlige.

Justis- og beredskapsdepartementet har nylig sendt på høring et forslag om å redusere fristen for å fremme søknad om familiegjenforening for at flyktning kan unntas fra kravet til sikret underhold, fra ett år til tre måneder, jf. utlendingsforskriften § 10-8 fjerde og femte ledd. Samtidig foreslås det at fristen avbrytes ved søknad på nett. Forslaget har sin bakgrunn i anmodningsvedtak nr. 859 (2015–2016). Økningen i gebyret, sammenholdt med de foreslåtte endringene i fristen for unntak fra underholdskravet for flyktninger, kan gjøre det mer utfordrende å fremskaffe nødvendige midler til å betale gebyret i tide. Det legges imidlertid til grunn at det fortsatt vil være praktisk mulig. Departementet vurderer likevel å innføre utsatt betalingsfrist (seks måneder) for å gi partene tilstrekkelig med tid for å skaffe beløpet.